Det Norske Akademis Ordbok

halt

halt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhalt
nøytrum
halt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt haltr
BETYDNING OG BRUK
1 
om menneske eller dyr
 som har en uregelmessig, skjev gang på grunn av sykdom eller skade, eller fordi en fot er for kort
 | jf. låghalt
SITATER
  • han er halt og går med krykke
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 16 1895)
  • for henne var han bare «den halte gutten»
     (Nordahl Grieg De unge døde 96 1932)
  • han er halt og liten av vekst
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • overført
     
    sannheten har plaster og drømmen er litt halt
     (Anne Grete Preus Sangbok 176 2007)
     | fra sangen «Hold aldri opp»
1.1 
om fot
 for kort
; ikke fullt bæredyktig
SITATER
  • tante marsjer ut, så rak i ryggen som det går an med en halt fot
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi 170 2001)
  • [hun var] halt på det venstre benet
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2 
foreldet, bibelspråk
 som ikke kan gå
; lam (i føttene)
SITAT
  • blinde ser og halte går
     (Matt 11,5; 2011: lamme)
3 
overført, om rytme, rytmisk fenomen
 ujevn
; uregelmessig
; urytmisk
SITAT
  • jeg så hvordan hun nærmest moderlig overbærende forsøkte å støtte meg ved å trampe den halte takten med foten
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 270 2003)