Det Norske Akademis Ordbok

sjel

sjel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjelen, sjeler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjelen
ubestemt form flertall
sjeler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelsaksisk sēola, sēla, siola; jf. dansk form sjæl, av gammeldansk sial, siæl, og svensk form själ, av gammelsvensk sial, siæl; jf. også dansk form sæl (i min sel), fra middelnedertysk sēle; i moderne bruk ble betegnelsen trolig innført med kristendommen, etter latin anima, gresk psykhe; i denne betydningen etter tysk Seele
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
filosofi, psykologi
 åndelig kraft i et menneske (som gjør at det kan tenke, føle og ville)
; menneskets indre
; sinn
1.1 
det som det levende har til forskjell fra det som er dødt
; ånd
; livspust
1.2 
overført
 drivende kraft (i noe)
; ildsjel
1.3 
dypt, rikt følelsesliv
1.4 
det innerste, essensielle i noe
; grunnstemning
; vesen
1.5 
egenart
; særpreg
2 
religion, bibelspråk
 den ikke-materielle delen av et menneske sett i forhold til Gud, en guddom, og (oftest) regnet for å være udødelig
2.1 
bibelspråk
 (levende) vesen med sjel
2.2 
livsånde gitt av Gud
2.3 
om avdød
 person i himmelen eller i dødsriket
3 
person
; individ
3.1 
spøkefullt
 tilhenger av noe
; proselytt
4 
arkaiserende, spøkefullt
 innbygger
5 
poetisk, sjelden
 vesen
6 
militærvesen
 innvendig hulrom i løp på skytevåpen
1 
filosofi, psykologi
 åndelig kraft i et menneske (som gjør at det kan tenke, føle og ville)
; menneskets indre
; sinn
 | jf. blod
SITATER
  • det var et tonedigt som gik til sjelen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 23)
  • skulde hun give saadan tanke rum i sin sjæl
     (Alexander L. Kielland Fortuna 182 1884)
  • trodsen steg op i hans sjel igjen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 53)
  • sjæla er naa, som hu’ er, hu’
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 160 1895)
  • det var saadan en ækel sort af forkjølelse – med dødelig mathed langt ind i benpiberne og tvers gjennem sjæla
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 282 (1891))
  • elske det [barnet] med sin sjæls hedeste kærlighed
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 141 1872)
  • af min hele, fulde sjæl vilde jeg det
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 211 1896)
  • det gjorde jeg kun for at muntre din sjæl
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 26 1904)
  • det som vi nu føler i vor sjæl
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 129)
  • de tror ikke på dette med «sjela vår»
     (Stein Mehren En rytter til fots 28 1975)
  • han kom frem til at han måtte være hva man kalte en gammel sjel i en ung kropp
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 240 2021)
1.1 
det som det levende har til forskjell fra det som er dødt
; ånd
; livspust
 | jf. besjele, avsjelet
EKSEMPEL
  • dyrenes sjel
UTTRYKK
verdens/naturens sjel
se verdenssjel
1.2 
overført
 drivende kraft (i noe)
; ildsjel
EKSEMPEL
  • være sjelen i et foretagende
SITAT
1.3 
dypt, rikt følelsesliv
 | jf. sjelfull, sjelløs
SITATER
  • denne praktiske, kjedelige forstandstid uden fantasi og uden sjæl
     (Arne Garborg Trætte Mænd 226 1891)
  • han sitter, skjelner aand bak ordsmeds fraser og skimter sjæl bak skrytets fjærbesatte hat
     (Hans E. Kinck Driftekaren 276 1908)
1.4 
det innerste, essensielle i noe
; grunnstemning
; vesen
 | jf. ånd
EKSEMPEL
  • orkesterets spill mangler sjel
SITATER
  • vinen er druens sjæl
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 119 1873)
  • rusen er dit bryllup med naturens sjæl
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 119 1873)
  • musiken er operaens sjæl
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 244)
  • den indre form [i «Synnøve Solbakken»], foredragets sjæl, og den ytre, stil og sprogtone [var ny]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger V)
     | fra Moltke Moes fortale
  • jf.
     
    han har ej sjæl for mit
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 25)
     | har ikke interesse for
  • [det storartede utstyr i all sin utvorteshet] skygger for skuespillets sjæl
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 169 1927)
  • [hun hadde] noget alvidende moderlig og beskyttende i blikket, i uttrykket – det var det han kaldte sjæl, et færdig væsen, langt, langt inde, selve mennesket
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 97 1929)
  • hun var fuld av sjæl og forstaaelse
     (Gabriel Scott Alkejægeren 217 1933)
  • du må legge hele sjela di i kastet, gutt
     (Arild Nyquist Blæsch og andre historier 41 1974)
UTTRYKK
folkets sjel
folkesjel
1.5 
egenart
; særpreg
SITAT
  • herregud, kan vi ikke slippe IKEA. Jeg vil ha et bord med sjel
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 182 1997)
2 
religion, bibelspråk
 den ikke-materielle delen av et menneske sett i forhold til Gud, en guddom, og (oftest) regnet for å være udødelig
 | jf. ånd, hjerte; til forskjell fra kropp, legeme
EKSEMPEL
  • menneskets udødelige sjel
SITATER
  • hendes sjæl for ud, thi hun døde
     (1 Mos 35,18 eldre oversettelse; 2011: hun var døende, og idet livet ebbet ut)
  • vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete
     (Matt 10,28)
  • min sjel er nedbøiet i mig
     (Sal 42,7; 2011: jeg er tynget av sorg)
  • hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
     (Matt 16,26)
  • må deres [de troendes] ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet
     (1 Tess 5,23)
  • min sjel har slaget sine vinger sammen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 348)
  • ha, hvor spænder sig min sjel op til himmel, ned til Hel
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 17)
  • det var i martsviolens skjød – det lille himmelhvælv – at vore sjele sammenflød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 324)
  • da fører en iiskold vinge min sjæl til en natlig kyst
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 205)
  • [han vil] min religions [ruin], eller min evige sjels
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 244)
  • han bad i sin sjæl Gud og henne om forlatelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 349)
  • Guds herlighed du saa for sjælens øie prange
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 244)
  • bed for hans sjæl, I, som dyrker den gode Kristus!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 198 1873)
  • vor sunde inderste sjæl reiser sig imod dette
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 222 1873)
  • har grauens gru formørket hendes sjæl –?
     (Henrik Ibsen Catilina 83 1875)
  • så byder mig en stemme i sjælens dyb
     (Henrik Ibsen Catilina 15 1875)
  • så forkommet, så ruineret på sjælen var han ble’t allerede den gang
     (Henrik Ibsen Vildanden 124 1884)
  • hvi blev min sjæl da født i kød, når kødets elsk er sjælens død?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 75)
  • ikke ansigt til ansigt, men sjæl til sjæl
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 193)
  • til krops og til sjæls
     (Tidens Tegn 1927/173/2/5)
  • med tvil i sjela ville vi verden more
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 205)
  • det blev slik at skikkelige folk som likte tyske bøker og elsket tysk musikk, fikk gåsehud langs ryggen bare ved lyden av et tysk ord. De stillet hverandre i fullt alvor spørsmålet: Har tyskere sjel?
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 106 1957)
  • idealet var … en filosofisk livsførsel som kunne oppdra og befri sjelen fra en materiell verden
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 57 2012)
UTTRYKK
kropp og sjel
se kropp
balsam for sjelen
se balsam
med liv og sjel
se liv
selge sin sjel
svikte sine idealer
 | muligens opprinnelig ut fra den tro at man kunne selge sin sjel til djevelen (for å få hans bistand og beskyttelse i hele det jordiske liv)
  • mange mente at partiet hadde solgt sin sjel
  • han hadde ofret sin verdighet og solgt sin sjel
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 236 1954)
2.1 
bibelspråk
 (levende) vesen med sjel
 | også brukt til forskjell fra ånd
SITATER
  • Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel
     (1 Mos 2,7; 2011: skapning)
  • det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv
     (1 Kor 15,45)
  • vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel
     (Hebr 10,39)
  • må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet
     (1 Tess 5,23)
UTTRYKK
vinne sjeler for Herren
lede mennesker til frelse
  • [Brands] sejr blev skral; en sjæl han vandt og hun var gal
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 252)
2.2 
livsånde gitt av Gud
 | jf. blod
SITAT
  • kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete
     (1 Mos 9,4; 2011: kjøtt med liv i seg)
2.3 
om avdød
 person i himmelen eller i dødsriket
 | jf. skjærsild
EKSEMPLER
  • etter katolsk oppfatning renses sjelene i skjærsilden
  • sjelene i Paradis
SITAT
  • lyse, avdøde sjelers tårer
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 68 2019)
UTTRYKK
alle sjelers dag
 (jf. middelalderlatin commemoratio omnium fidelium defunctorum, en betegnelse for kirkefesten som ble innført av benediktinerklosteret i Cluny i Frankrike ca. år 1000)
kirkefest 2. november til hjelp for og minne om alle avdøde
3 
person
; individ
EKSEMPEL
  • barn og barnslige sjeler
SITATER
  • ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet
     (Apg 27,22; 2011: ikke en eneste av dere)
  • du høje sjel med knuste sind
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 399)
  • tvangen er igroet de millioner sjele, der drikke eller vandes i Volga og Donau
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 426)
  • han har hjulpet så mangen sorgfuld og angrende sjæl
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 150 1872)
  • foruden [hunden] Burmann fandtes der ikke en levende sjel paa gaarden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 43)
     | jf. levende
  • godseierinde over tusen sjæle
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 193)
  • hun lo, den uskyldige sjæl
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 223)
  • ikke en eneste sjæl havde nogen af hendes mistænkt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 184)
  • munken Vendt han var en knægt og en ligeglad sjæl
     (Knut Hamsun Rosa 232 1908)
  • til slutt, i sjels alder, [ville vi] nærmest … være usårbare
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 159 1999)
  • han var en rastløs, vennlig sjel
     (Karl Ove Knausgård Om våren 45 2016)
UTTRYKK
en stakkars sjel
en stakkar
ikke en mors sjel
se mor
to sjeler og én tanke
 | to sjeler, én tanke
 (etter tysk (die Liebe ist) zwei Seelen und ein Gedanke)
spøkefullt, brukt om inderlig kjærlighetsforhold, sammensmeltning av to personers sinn og tanke, eller sagt når to personer tenker på det samme
  • jf.
     
    de [to vennene] er som to sjeler med samme tanke
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
3.1 
spøkefullt
 tilhenger av noe
; proselytt
SITAT
  • jeg [tror] nok, jeg paa min vis ogsaa har fanget en sjæl
     (Jonas Lie, Faste Forland 49 1899)
4 
arkaiserende, spøkefullt
 innbygger
SITAT
  • Chambertin er bare en liten landsby paa 1500 sjæler
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 139 1925)
5 
poetisk, sjelden
 vesen
 | jf. blod
SITAT
  • et frø i mulden, en krystal, en dråpe er os mysterier og stumme sjæle
     (Arnulf Øverland Brød og vin 16 1924)
6 
militærvesen
 innvendig hulrom i løp på skytevåpen