Det Norske Akademis Ordbok

sjelfull

sjelfull 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd full
BETYDNING OG BRUK
litterært
 full av, rik på sjel
; som er preget av, vitner om dypt, inderlig følelsesliv
 | jf. åndfull
SITATER
  • et sjelfuldt øie
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 9)
  • der steg frem et sjælfuldt menneskebarn af disse rå uformelige masserne
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 132 1899)
  • hun foredrar [romansene] så sjelfullt, så hjertevarmt
     (Nationen 1939/222/2/6)