Det Norske Akademis Ordbok

besjele

besjele 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesjelet, besjelet, besjeling
preteritum
besjelet
perfektum partisipp
besjelet
verbalsubstantiv
besjeling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk besjæle; av be- og en avledning av sjel, etter tysk beseelen; se også besjeling
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gi sjel, liv til
 | jf. belive, besjeling
EKSEMPEL
  • besjele den døde materie
SITATER
litterært
 oppildne
; begeistre
SITATER
  • her [i strid for friheten] kan kampen dig besjele
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 168)
  • man kan sætte sig til med en strømpe fra stoppekurven, besjælet av huslig iver
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 45 1926)
  • det som besjelet dagens mennesker [i Polen] var ikke nostalgi, men håp
     (Ebba Haslund Ikke naken, ikke kledd 61 1992)