Det Norske Akademis Ordbok

besjele

besjele 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesjelet, besjelet, besjeling
preteritum
besjelet
perfektum partisipp
besjelet
verbalsubstantiv
besjeling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk besjæle; av be- og en avledning av sjel, etter tysk beseelen; se også besjeling
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gi sjel, liv til
 | jf. belive, besjeling
EKSEMPEL
  • besjele den døde materie
SITATER
litterært
 oppildne
; begeistre
SITATER