Det Norske Akademis Ordbok

jeg

Likt stavede oppslagsord
jeg 
substantiv
BØYNINGet; jeget, jeger
UTTALE[jæi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av pronomenet jeg
BETYDNING OG BRUK
(ens egen) personlighet
; ens egen person
; selv
SITATER
UTTRYKK
ens annet jeg
 (etter alter ego)
1 
person som man setter like høyt som en selv
; ens tvillingsjel, åndelige motstykke
2 
annen del av ens personlighet
  • utilstrekkelighetsfølelsen er blitt mitt annet jeg
     (Aftenposten 23.01.1988/7)
  • mitt annet jeg, det snusfornuftige, … satte seg godt til rette i stolen
     (Bergens Tidende 19.01.1997/14)
  • et brøl fra dypet av mitt andre eller tredje jeg
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 73 1999)
ens bedre jeg
den moralske side av ens personlighet
; ens gode egenskaper
  • la’ os slå en streg over nattens hændelser. Sligt afhænger jo ikke af mit bedre jeg
     (Henrik Ibsen Vildanden 132 1884)
  • jf.
     
    det var vel bare mitt bedre jeg som heldigvis var såpass til stede at det lot meg legge merke til de praktfulle bildene
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 162 1960)
filosofi
 bevissthetens enhet under alle forandringer av dens innhold
UTTRYKK
det rene jeg
bevisstheten tenkt adskilt fra dens innhold
forteller i første person i en litterær tekst
 | jf. jegform
EKSEMPEL
  • forfatteren introduserer et jeg i annet kapittel