jeg
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; jeget, jeger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
jeget
ubestemt form flertall
jeger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæi]
ETYMOLOGI
substantivering av pronomenet jeg
BETYDNING OG BRUK
1
(ens egen) personlighet
; ens egen person
; selv
SITATER
-
det er egentlig kun for det kjære jeg, man strider [i kulturkampen her i Kristinaia], og med forgiftede stiletter(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 264 (1847) Jørgen Moe)
-
[jeg er] ægypter på grundlag af det gyntske jeg
-
mit nationale jeg
-
hvilket af mine to jeg’er har ret?| det estetiske eller det nasjonale jeg
-
de gamle, skjæve støvler, der var blevne en del af mit jeg
-
hendes gode jeg hadde seiret over hendes daarlige
-
jeget er frukten av livsens tre
-
[motivet] representerer den motsatte drift, alt som løfter seg utover jeget, henimot Guds lov og krav
-
hun kom som et sendebud fra det som var igjen av hennes jeg
UTTRYKK
ens annet jeg
(etter alter ego)
1
person som man setter like høyt som en selv
; ens tvillingsjel, åndelige motstykke
2
annen del av ens personlighet
-
utilstrekkelighetsfølelsen er blitt mitt annet jeg(Aftenposten 23.01.1988/7)
-
mitt annet jeg, det snusfornuftige, … satte seg godt til rette i stolen(Bergens Tidende 19.01.1997/14)
-
et brøl fra dypet av mitt andre eller tredje jeg
ens bedre jeg
den moralske side av ens personlighet
; ens gode egenskaper
-
la’ os slå en streg over nattens hændelser. Sligt afhænger jo ikke af mit bedre jeg
-
jf.det var vel bare mitt bedre jeg som heldigvis var såpass til stede at det lot meg legge merke til de praktfulle bildene
2
filosofi
bevissthetens enhet under alle forandringer av dens innhold
UTTRYKK
det rene jeg
bevisstheten tenkt adskilt fra dens innhold
3
forteller i første person i en litterær tekst
| jf. jegform
EKSEMPEL
-
forfatteren introduserer et jeg i annet kapittel