Det Norske Akademis Ordbok

selv

Likt stavede oppslagsord
selv 
determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb
BØYNINGselve, selveste
UTTALE[sel:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form selv, av gammeldansk sialf, siælf, tilsvarer norrønt sjálfr, jf. formen sjøl og nynorsk sjølv
BETYDNING OG BRUK
1 
etterstilt og syntaktisk underordnet et pronomen (vanligvis med refleksiv referanse), enten for å fremheve det eller for å sikre at pronomenet tolkes som et eget setningsledd (og ikke f.eks. som del av en refleksiv verbfrase)
EKSEMPLER
  • like seg selv
     | til forskjell fra like seg
  • finne seg selv
     | til forskjell fra finne seg
  • granske seg selv
  • se seg selv i speilet
  • være opptatt av seg selv
  • tenke på seg selv
  • tro, tvile på seg selv
  • lyve for seg selv
  • snakke med seg selv
SITATER
  • du skal elske din neste som deg selv
     (3 Mos 19,18)
  • jeg ved godt fra mig selv, hvad det må koste
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 28 1872)
  • jeg spurgte mig selv: er han mere end et menneske?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 283 1873)
  • du er nu optimist, og så dømmer du andre efter dig selv
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 126 1877)
  • jeg kunde rive mig selv i stumper og stykker
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 176 1879)
  • det var mit livs største sejr, Helene, sejren over mig selv
     (Henrik Ibsen Gengangere 83 1881)
  • en går sig selv så let af minde
     (Henrik Ibsen Gengangere 84 1881)
  • hun skal ind i kammerset til sig selv
     (Henrik Ibsen Vildanden 242 1884)
  • inde i byen hos mig selv
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 37 1895)
  • [vi har] bedraget os selv
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 113 1896)
  • sitte en høstdag paa holmen i fred med sig selv
     (Gabriel Scott Kilden 139 1918)
  • jeg har garasjen full av gammalt ræl som ingen andre vil ha enn meg sjæl
     (Øystein Sunde Kjekt å ha – 1 42 1990)
  • hver morgen så hun jo seg selv usminket i ansiktet i et speil
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 44 1992)
  • han [hadde] en annen enn seg selv å ta hensyn til
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 59 1992)
  • Bjørn Hansen støkk. [Sønnen] var en ung utgave av ham selv
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 69 1992)
UTTRYKK
være seg selv
være, opptre slik som man virkelig er uten å forstille seg
  • hun er ikke seg selv i dag
  • du var og blev dig selv til slut
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 206)
  • [i sin krets] var han stor, fordi han var sig selv
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • jf.
     
    det tre’kløvde Nord, det skal samles igjen, det skal blive sig selv
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 405)
  • man er [på Voksenkollen Sanatorium] ikke i et hotel, men i et hjem. Man er ikke et nummer, men sig selv, eller rettere, det man selv vil
     (Edvard Grieg Artikler og taler 47)
  • du skal være dig sjøl og ikke no anna
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 90 1931)
  • sammen med henne kunne man være seg selv
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • jf.
     
    jeg hadde flyttet hjemmefra og var i ferd med å bli meg selv
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 122 2010)
være seg selv lik
oppføre seg på en måte som er typisk for en
komme til seg selv (igjen)
få tilbake bevisstheten
; bli rolig og fattet igjen
 | jf. komme
  • kom til dig selv, dit indre er i oprør
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 109)
  • pludselig kommer Geissler likesom tilbake til sig selv igjen
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 221 1917)
  • hun satt … med ansiktet mot gresset i flere sekunder mens hun langsomt kom til seg selv
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 16 2010)
av seg selv
uten ytre påvirkning, hjelp
; automatisk
  • lampen tænder sig af sig selv
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 118 1873)
  • du skulde skrive ham til, Tesman. For kanske han ikke kommer til dig sådan af sig selv
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 43 1890)
  • et surladent alvor, der ligesom af sig selv førte ham til theologien
     (Alexander L. Kielland Fortuna 50 1884)
  • han håpet at smertene ville gi seg av seg selv
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 53 1992)
for seg selv
alene
; borte, skilt fra andre
  • mumle for seg selv
     | uten tanke på at andre skal høre det
  • en verden for sig selv
     (Henrik Ibsen Vildanden 109 1884)
  • behold bare dine meninger for dig selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 78 1886)
  • nu tog han sin sorg for sig selv
     (Henrik Ibsen Digte 92 1875)
  • du er nu for dig selv, du mor!
     (Jonas Lie Rutland 100 1880)
     | ikke som andre; noe for deg selv
  • noget for sig selv … sad kaptejn Tambs og kaptein Stahl
     (Thomas Krag Ada Wilde 280 1896)
  • [vi] more os saa «gruelig», naar vi ere for os sjølve
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 102)
  • hun lo litt for sig selv
     (Sigrid Undset Jenny 128 1911)
  • de holdt sig mest for sig selv
     (Sigrid Undset Vaaren 239 1914)
  • luk døren, saa vi er helt for os selv – helt hjemme mener jeg
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 146)
  • [Bergen] var et rige for seg sjøl
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 75 1923)
  • [han] kunne høre seg selv snakke om saker han ikke en gang hadde snakket om for seg selv før, mens legen opprømt hørte på
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 55 1992)
  • han levde sitt eget liv, bare for seg selv
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 57 1992)
  • Mina hadde hele leiligheten for seg selv
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 57 2016)
gå for seg selv
sjelden
 trekke seg bort for å gjøre sitt fornødne
; gå avsides
  • Kong Apis var nemlig på jagten, og steg af sin hest en stund, og gik for sig selv afsides ind på min oldefaers grund
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 184)
være noe for seg selv
være ulik alle andre (i samme gruppe e.l.)
; skille seg ut på en grunnleggende måte
i seg selv
se i
gå i seg selv
se gå
vite med seg selv
se vite
være seg selv nok
se nok
være ute av seg selv
se ute
2 
attributivt til, eller løsere tilknyttet et substantiv (eller pronomen); brukt til å fremheve eller utpeke den, det som substantivet (eller pronomenet) viser til (vanligvis en person), ofte for å markere en kontrast eller motsetning
2.1 
etterstilt et substantiv i bestemt form, et egennavn eller et pronomen
 i egen person
; personlig
SITATER
  • far og farfar har været i værftets tjeneste alle sine levedage, og jeg selv ligeså
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 67 1877)
  • det blir værst for Dem selv
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 58 1879)
  • det er mig og ikke ham selv, som har gjort den opdagelse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 41 1882)
UTTRYKK
bli sjøl
dialektalt
 få eget hus (ved å bli gift)
  • det kommer vel en dag for mig og når jeg blir sjøl
     (Magnhild Haalke Dagblinket 204 1937)
sjøl vet
 (opprinnelig han sjøl vet)
dialektalt
 ingen kan vite
; hvem vet
 | jf. fanden vet, gud vet
  • [plutselig striregner det] uten varsel som en kraftig dusj, sjøl vet hvor den kommer ifra
     (Arbeiderbladet 1938/4/5/5 Magnhild Haalke)
2.2 
for å uttrykke at substantivet viser til noe(n) av høy rang, noe(n) berømt e.l., ofte sammen med egennavn
2.2.1 
etterstilt
SITATER
UTTRYKK
han sjøl
dialektalt
 husbonden
de selve
 | de sjølve
dialektalt
 husbondsfolket
2.2.2 
attributivt og foranstilt, med bestemt form etter mønster av adjektiv
 
selve
SITATER
  • [bestefaren] stirrede strengt og alvorligt ned paa ham som selve Vorherre
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 101)
  • det måtte være selve fanden!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 103)
  • en bog af selve Hauge
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 30 1882)
  • saa skrev manden til selve amtskontoret
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 62 1917)
  • i ed, med utelatt fanden
     
    det var som selve!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 134 1923)
  • det var som om selve Livet ga henne lillefingeren igjen
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • på selve julekvelden
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • Asklepios, selve legekunstens Gud
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • engelsk snakkes … av rundt 1,5 milliarder mennesker … over hele kloden, og det er dette som gir engelsk status som selve verdensspråket
     (Kristin Bech Fra englisc til English 186 2016)
2.2.3 
med superlativform etter mønster av adjektiv
 
selveste
 attributivt og foranstilt
SITATER
  • [fiskeren stiger] ind i kontoret til selveste værkongen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 191)
  • det var sjølveste Knut Ringstad
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 39 1929)
  • kvelden etter sjølveste jonsokkvelden gikk bygdefolket mann av huse
     (Anders Saus Mot dagning 63 1973)
  • hvem ville trodd at Elvis … kunne få selveste Frank Sinatras «My Way» til å høres ut som sin livshistorie?
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 29 1998)
  • [en] film med selveste Humphrey Bogart
     (Steffen Kverneland En frivillig død 49 2018)
  • på Vixen Awards året før, på selveste Grand Hotel, mottok hun prisen i kategorien «underholdning»
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 86 2021)
  • hun har gledet seg til å se Hedda Gabler på selveste premieren
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 187 2021)
  • vi ser et fjell som andre ikke ser, sjølveste Giæverfjellet
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 6 2022)
2.3 
foreldet, brukt foran ordenstall (især annen) som angir hvor stort følget er som subjektet befinner seg i
SITAT
  • Greely selv seks og tyvende
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 84 1903)
     | sammen med 25 andre
UTTRYKK
selv annen
nå sjelden
 sammen med én annen
  • Grim, der nys var forskudt av bruden, kom nu selvanden, og var ei buden
     (J.S. Welhaven Samlede verker II 144)
  • når vi næste gang træffes på Østråt, kommer jeg selv anden
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 172 1874)
  • først selvanden er man fuldt ud sig selv
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 419 1903)
selv tredje
nå sjelden
 sammen med to andre
  • han kom selvtredje. Foruden fru Anny fulgte ogsaa Hedvig Green, som hadde været hos søsteren under sygdommen
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 51 1900)
  • de vilde nu ha Herjus selvtredje med i den nævnden som skulde ta saken op
     (Olaf Benneche Den dyre muld 77 1926)
Anna selv tredje
kunsthistorie
 fremstilling av Anna, med datteren jomfru Maria og Jesusbarnet som en gruppe, særlig vanlig i kunsten på 1300–1500-tallet
selv samme
se selvsamme
2.4 
på egen hånd
; alene og selvstendig
EKSEMPLER
  • han syr sine kjoler selv
  • de baker selv
  • døren lukker seg selv
  • såret hadde leget seg selv
SITATER
  • har du sjøl gjort det, saa faar du sjøl ha’ det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 170 1879)
  • huldrelokken [har] gjort sig sjøl − jeg har kun harmoniseret den
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 226)
  • I stak ham i kinden, så sværdet skar sig selv ud
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 42 1872)
  • sagde du det ikke selv for en stund siden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 169 1879)
  • havde det endda været noget nedarvet, – noget som en ikke selv kunde gøre for
     (Henrik Ibsen Gengangere 110 1881)
  • jeg [har] jo en viss indflydelse i byen, – en liden slags magtstilling, om jeg selv skal sige det
     (Henrik Ibsen En folkefiende 56 1882)
  • på dem, som vokser op, ser en bedst, hvor gammel en selv blir
     (Henrik Ibsen Vildanden 73 1884)
  • han har ikke engang det, han selv skal leve af
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 60 1888)
  • Erhart skal selv vælge mellem os
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 51 1896)
  • jeg véd ikke selv, hvad jeg tror
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 134 1899)
  • jeg giftet mig med a fordi jeg sjel vilde
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 162 1918)
  • Simen [slapp] de to unghestene ut, saa de kunde faa røre paa sig, og selv stod han i stalddøren og saa paa
     (Johan Bojer Samlede verker I 93)
  • strengt tatt kunne han godt ha holdt orden i leiligheten sin selv [istedenfor å leie hjelp]
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 63 1992)
UTTRYKK
si seg selv
se si
2.5 
brukt til å fremheve at et subjekt også omfattes av utsagnet (i motsetning til hva subjektet selv tror, hevder eller forventer)
 for egen del
EKSEMPEL
  • der kan du selv se!
SITATER
  • det virket støtende på ham at en mann over 50 år snakket om døden, og nå hadde han selv gjort det
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 56 1992)
  • hvor lykkelig ble du selv av å være kone her på gården, da?
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • hun [er] blitt åreforkalket også! – Åreforkalket kan du selv bli, det er ikke hennes skyld at hun er glemsk
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
___ kan du selv være
  • Bresk [peker paa Gregorius]: Den gamle ræven der. – Vestby: De kan selv være en ræv!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 46)
  • rumpeballer kan du selv være, sier småen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • månefisk kan du være selv
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
selv takk
i høflighetsformel som svar når man blir takket for noe
 takk det samme
; takk i like måte
  • – Takk for sist. Det var hyggelig. – Selv takk, kvitterer hun
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
sjæl
muntlig
 i like måte
 | jf. samme her
  • jeg bare visste ikke at de kjente hverandre. – Sjæl
     (Skam Sesong 2, episode 6 2016)
     | ikke jeg heller
2.6 
attributivt og foranstilt, med bestemt form etter mønster av adjektiv
 
selve
 brukt for å fremheve at det bare dreier seg om kjernen i det substantivet betegner (og ikke dets attributter, assosiasjoner e.l.)
 den, det, de egentlige
SITATER
  • alt spektakel blev kvalt i selve fødselstimen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 250)
  • her er jo ingen ting forandret i selve sagen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 12 1886)
  • foreldet, med formen selv og etterstilt
     
    jeg vil ikke indlade mig nærmere på sagen selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 146 1886)
  • [rentene] er saa høie at De let kunde risikere ikke at faa mere end selve kapitalen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 145)
  • de hellige martyrers grave, hugget ind i selve fjeldet
     (Sigrid Undset Husfrue 188 1921)
  • nede ved sjelve kjerka
     (Nils Collett Vogt Forbi er forbi 25 1929)
  • vi har ikke bodd oppe på sjølve landet
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 133 1929)
  • selve kjernen i Sokrates’ virksomhet var at han ikke var ute etter å belære folk
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • nesten ingen lyd hørtes fra selve byen
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 83 1992)
  • selve faget opptok ham lite. Han var lite opptatt av den optiske vitenskap
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 102 1992)
  • den tyske angrepsgruppen er nå på tur inn Vestre byfjord hvor avstanden inn til selve Bergen er kort
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
  • det er vanskelig å si om utseendet er sjølve problemet eller om det har blitt problemet fordi de har praktisert inngifte så lenge
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 81 2022)
2.6.1 
brukt forsterkende, foranstilt trykksterkt substantiv som betegner en essens, en kjerne
 den, det reneste eller mest representative
SITATER
  • den hvithårete hovmesteren [så] ut som selve innbegrepet av den tjenende ånd
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • Mussolini var selve inkarnasjonen av en romer
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • skandaløse byggeprosjekter, med den flere ganger utsatte lufthavnen Berlin-Brandenburg som selve stjerneeksempelet
     (Bergens Tidende 29.12.2015/22)
2.7 
etterstilt et (abstrakt) substantiv for å betegne innbegrepet av den egenskapen som substantivet betegner
 personifisert
EKSEMPLER
  • hun er godheten selv
  • Cecilie er påliteligheten selv i det hun skriver inn
SITATER
  • [han] var aarvaagenheden selv
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 131 1903)
  • Marco … er høfligheten selv
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 300 1999)
  • [hun] stakk armen inn under min og var mildheten selv
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • de tror at teater er et bedre bilde på livet enn livet sjøl
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 128 2022)
2.8 
foreldet; brukt attributivt for å angi at det substantivet betegner, er noe uventet, en ytterlighet e.l.
 | jf. til og med
SITATER
  • for alskens muser er det dog en pine at leve her [i Bergen] anstændigt efter skikken og, i Musæet selv, et pakbodliv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 158)
  • du beklager dig over autoriteterne, ja, over selve regeringen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 73 1882)
  • mørke gader og mørke ansigter, ja selve husene syntes at bebude en blodig dag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 248)
3 
som adverb
 til og med
; endog
 | jf. denne betydningen
EKSEMPEL
  • selv du må da forstå dette!
SITATER
  • det er for meget – selv for en ven!
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 59)
  • selv hvad de fortæller om guderne, tør vi ikke ubetinget tro
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 473 1873)
  • selv en mø paa treti aar blier paa ballet en sylfide!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 42)
  • kvinder selv stod op og strede som de vare mænd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 45)
  • det er mørkt selv høgstdags
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 19 1904)
  • selv det mest dagligdagse gjøremål er en lidelse for meg
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 57 1992)
  • kaffen er sterk selv med melk
     (Helene Uri Hålke 12 2016)
  • [han] likte å være utendørs selv i høljeregn
     (Marie Landmark Til slutt blir du selvlysende 14 2020)
  • Aud [hadde] prøvd å forlate mora si, men det var umulig, sjøl for et par uker
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 36 2024)
3.1 
se selv om