Det Norske Akademis Ordbok

om

Likt stavede oppslagsord
om 
preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon)
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åm:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt umb, um (med vokalendring til o- etter bruk i ubetont stilling) 'omkring', som i mange tilfeller har tatt opp i seg of 'over'; jf. også norrønt ef (subjunksjon)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt (som preposisjon) i forbindelse med bevegelse eller plassering
1.1 
for å uttrykke at noe beveger seg, befinner seg rundt eller i en bue i forhold til det som utfyllingen betegner
 rundt omkring
1.1.1 
med tydeliggjørende adverb rundt
1.2 
for å uttrykke en bevegelse innover eller forbi (og videre under marsj, reise e.l.)
 via
; innom
1.3 
for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg rundt eller i nærheten av det som utfyllingen betegner, for å inneslutte, avgjerde, verne, hjelpe, ta seg av, holde med selskap e.l.
1.4 
for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg bortover, langs, rundt på det som utfyllingen betegner
1.5 
bare i fast uttrykk
 forbi
; bortenfor
1.6 
for å uttrykke at to ting av samme art beveger seg eller befinner seg langsmed, ved siden av eller i ubrutt rekkefølge i forhold til hverandre
 ved siden av
; etter
1.7 
sjøfart, for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg på den siden som utfyllingen betegner
1.8 
for
2 
brukt for å uttrykke at noen arbeider med, er opptatt av, besørger det som utfyllingen betegner
3 
brukt for å uttrykke at noe gjelder det som utfyllingen betegner (ofte ved verb eller substantiv som betegner meddelelse, tale, spørsmål, tanke, overbevisning, viten, følelse, kamp e.l.)
 når det gjelder
; angående
3.1 
med utfylling som utdyper den abstrakte betydningen til et angitt substantiv
3.2 
nå sjelden, til et adjektiv som betegner en følelse, sinnsstemning
3.3 
til et adjektiv i nøytrum, hvor utfyllingen angir hva adjektivet gjelder, dvs. hva det er mye eller lite av
4 
med utfylling som uttrykker tid
4.1 
på, ved, innenfor (en rommelig angitt tid, da noe stadig finner sted eller gjentar seg)
4.2 
på, ved, innenfor (en bestemt, men rommelig angitt tid)
4.3 
brukt til å angi tidsenhet ved beregning av betaling e.l.
 innenfor rammene av
; i
4.4 
ved utløpet av (et bestemt fremtidig tidsrom, regnet fra utsagnsøyeblikket)
4.5 
etter utløpet av (et bestemt tidsrom)
; etter
4.6 
i enkelte faste uttrykk
5 
som adverb
5.1 
mest litterært
 rundt
; i ring
; i alle retninger
; til alle sider
5.1.1 
med tydeliggjørende adverb rundt
5.2 
ved bevegelse i horisontalt eller vertikalt plan
5.2.1 
ved bevegelsesverb
 rundt i halvkrets (slik at det som beveges, kommer til å stå, ligge, bevege seg i (nær) motsatt retning, til motsatt side)
5.2.2 
brukt i kommandoord som uttrykker vending
 til siden
5.2.3 
ved enkelte verb
 over ende
; om kull
5.3 
brukt som bestemmelse til verb for å uttrykke ny tilstand (forandring eller gjentagelse, fornyelse)
 på ny
; på en ny, annen måte
5.4 
angående det
6 
som subjunksjon
6.1 
innleder indirekte spørresetning som svarer til hovedsetning med ja/nei-spørsmål (spørresetning uten spørreord)
6.1.1 
med en underforstått betydning ‘for å få vite, for å se’
6.1.2 
hvor spørresetningen utgjør en spørrende ytring
6.1.3 
muntlig, i et setningsfragment som uttrykker en ettertrykkelig bekreftelse
6.2 
innleder betingelsessetning
 hvis
; dersom
6.2.1 
i (utroplignende) elliptisk setning med underforstått tenk, sett (om) e.l. for å uttrykke en hypotetisk mulighet
6.3 
innleder hypotetisk sammenligningssetning, etter som
6.4 
innleder innrømmelsessetning
1 
brukt (som preposisjon) i forbindelse med bevegelse eller plassering
1.1 
for å uttrykke at noe beveger seg, befinner seg rundt eller i en bue i forhold til det som utfyllingen betegner
 rundt omkring
EKSEMPLER
  • ha et belte om livet
  • dreie om hjørnet
  • tørke seg om munnen
  • overført
     
    lett, tung om hjerte(t)
     | jf. hjerte
SITATER
UTTRYKK
kaste seg om halsen på
se hals
gripe om seg
se gripe
ta/ha hånd om
se hånd
1.1.1 
med tydeliggjørende adverb rundt
SITATER
1.2 
for å uttrykke en bevegelse innover eller forbi (og videre under marsj, reise e.l.)
 via
; innom
 | jf. oppom
EKSEMPLER
  • vi tok veien om gården hans
  • legge veien om Oslo
  • legge reisen om Paris
SITAT
  • han kjørte om Flakk
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.3 
for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg rundt eller i nærheten av det som utfyllingen betegner, for å inneslutte, avgjerde, verne, hjelpe, ta seg av, holde med selskap e.l.
SITATER
  • en from stridsmann av dem som alltid var om ham
     (Apg 10,7; 2011: en from soldat fra livvakten sin)
  • sjelden
     
    pynte om denne [min bopel]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 110)
     | pynte (på)
  • mit kjære barn; jeg vil være om dig, så længe jeg lever
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 259)
  • han gik og pusled om [plantene]
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 14)
  • hendes husbond gik at værne værgeløs om fædrejorden
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • jeg har min slægt at værge om
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 88 1873)
  • [barna] er jo så vant til at ha’e mama om sig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 76 1879)
UTTRYKK
slå ring om
se ring
1.4 
for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg bortover, langs, rundt på det som utfyllingen betegner
SITATER
UTTRYKK
være om seg
være ivrig, energisk for å utrette noe, f.eks. skaffe seg fordeler
; være foretaksom og oppfinnsom
; være initiativrik
  • du er om dig paa alle kanter for at gøre udvej til penge
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
  • deres mødre setter dem op til å «være om sig», for ellers – ja det nytter ikke å være beskjeden og holde sig tilbake
     (Sfinx «Vaalern» og andre 54 1929)
  • bare man var om sig, kunde man faa syet saa pent og saa billigt
     (Amalie Pettersen Pettersens 107 1911)
  • hadde Michel Mandel for en gangs skyld vært litt om seg og hjulpet henne i et stykke?
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
være ute om seg
1 
være om seg
  • selv om en er ute om seg, er det ikke alltid det lykkes å legge seg til med sønner
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 198 1989)
2 
med etterfølgende etter
 være ute etter
; være i arbeid med å skaffe seg
  • vasdragsvæsenet … er ute om sig efter passende vasdrag
     (Stavanger Aftenblad 03.11.1913/4)
1.5 
bare i fast uttrykk
 forbi
; bortenfor
UTTRYKK
langt om lenge
se langt
1.6 
for å uttrykke at to ting av samme art beveger seg eller befinner seg langsmed, ved siden av eller i ubrutt rekkefølge i forhold til hverandre
 ved siden av
; etter
SITATER
UTTRYKK
dør om dør
dør i dør
side om side
se side
år om annet
1 
år etter år
; de fleste år
2 
av og til (sett i et perspektiv på flere, mange år)
; et og annet år
  • flagghaugen sto. Var visst evig. Bare stangen brakk år om annet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 15 1997)
  • år om annet var det et jubileum som skulle feires
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • svingninger i hva som kunne utnyttes ved høsting av naturen, forårsaket år om annet mangel på fisk, svikt i jordbruksavlingene og uår i reindriften
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 360 2023)
halvt om halvt
se halv
1.7 
sjøfart, for å uttrykke at noe beveger seg eller befinner seg på den siden som utfyllingen betegner
SITATER
  • [de måtte] ikke gå ud døren om bagbord
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 505 1897)
  • en svær «liner» raser forbi oss om styrbord
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/61/7/3)
  • akter er det en generøs dobbeltkøye på babord side og en enkelt køye om styrbord
     (Båtmagasinet 01.08.2016/32–34)
  • slepetrossen strammet til tvers om styrbord
     (bt.no 19.10.2016)
1.8 
for
SITAT
  • lodshavnen Ula ligger et stykke øst om Laurvig, ret ind af Svenør
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 50 1884)
2 
brukt for å uttrykke at noen arbeider med, er opptatt av, besørger det som utfyllingen betegner
EKSEMPLER
  • han var alene om (å gjøre) det
  • gå sammen om noe
  • samarbeide om noe
SITATER
UTTRYKK
være flere om
se flere
være mange om
se mange
det skal vi bli to om
se to
nær om
nå sjelden
 like ved
; nær på
  • [han hadde] været nær om at dræbe et menneske
     (Amalie Skram Samlede Værker II 362)
være om
sjelden
 være like ved
; holde på
  • jeg er om at synke i jorden
     (Jonas Lie Gaa paa! 313 1882)
3 
brukt for å uttrykke at noe gjelder det som utfyllingen betegner (ofte ved verb eller substantiv som betegner meddelelse, tale, spørsmål, tanke, overbevisning, viten, følelse, kamp e.l.)
 når det gjelder
; angående
EKSEMPLER
  • tale, snakke om
  • være tale, snakk om
  • fortelle om
  • være i tvil om
  • gi, få beskjed om
  • ha håp, ønske om
  • bli enige om
  • slåss, kjempe om
  • be, tigge, trygle noen om noe
  • søke om dispensasjon, støtte, tillatelse
  • de veddet om hvem som ville vinne
  • de trakk lodd om rekkefølgen
  • en konferanse om ledelse
SITATER
  • jf. tittelen
     
    En vise om Hellig Olaf
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 276)
  • Om Ludvig Holberg
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 161)
     | overskrift
  • [en ørken] hvor min sjæl beklemt og træt har sukket om en hvileplet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 299)
  • [lete] om plads til ly og rede
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 192)
  • [han kom med] bemærkninger om, hvor ilde og ufornuftigt gjerdrumsogningerne foer med almenningen sin
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 28 1879)
  • saa var det om den haren, kapteinen mente
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 87 1879)
  • [det går] sagn om, at der er fuldt af rigdom af ædelt metal i bjergene her
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 89 1879)
  • han var bror til denne kjærringen, jeg snakker om
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 91 1879)
  • susende vingeslag vidnede om en letvunden seier
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 97 1879)
  • saa blev de forligte om, at de skulde eie det sammen alle fem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 105 1879)
  • løftet om en drikkeskilling
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 127 1879)
  • han vidste ikke hvad han skulde mene om det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 133 1879)
  • kan du spørge om det?
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 137 1879)
  • han vogtede sig nøje for at skrive til Signe om det
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 397)
  • Signes svenske folkeviser var noget af det dejligste, de vidste om
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 401)
  • hun måtte være vidende om det
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 401)
  • hun alene ved besked om det hele
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 406)
  • den frihed, verden kjæmped om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 114)
  • i denne nat spiller I brikkespil om eders sidste barn
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 43 1874)
  • mange var de, der bejled om eder
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 47 1874)
  • nu skal jeg fortælle, hvad jeg har hørt om Terje fra først til sidst
     (Henrik Ibsen Digte 85 1875)
  • gråt blev hans hår af drømmene om hans hjem
     (Henrik Ibsen Digte 93 1875)
  • der jog et minde om halvglemt dåd lig et lyn over lordens træk
     (Henrik Ibsen Digte 96 1875)
  • jeg mistvivler om at bøje ham her
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 63 1873)
  • har du ikke hørt nyheden om Maximos?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 98 1873)
  • altså, nok om dette
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 261 1873)
     | vi har diskutert det lenge nok
  • sagen dreier sig om en mark, som jeg har givet hin onde mand i forpagtning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
  • tror du dette forfærdelige om ham?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 422 1873)
  • en liden notits om Deres opdagelse i «Folkebudet»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 37 1882)
  • ja, det har du da vel selv overbevist dig om
     (Henrik Ibsen En folkefiende 65 1882)
  • nå, hvad siger De om min afhandling, herr Hovstad?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 91 1882)
  • tak, fordi De tror så godt om mig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 104 1882)
  • men det kan der nu disputeres om
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)
  • du gør dig ingen forestilling om, hvorledes tilstanden er ude omkring i landet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 23 1886)
  • og dette lar du gælde om Rebekka og mig også
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 76 1886)
     | jf. gjelde
  • det får du dømme om imorgen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 197 1886)
  • muntlig
     
    jeg er sikker om, han blev kurert
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 113)
     | sikker på
  • han var efter hende om at bli for altid
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 256 1917)
  • der [var] blit nogen misforstaaelse om en dans
     (Sigrid Undset Vaaren 122 1914)
  • [noen de] sladrer om eller sladrer med
     (Sigrid Undset Vaaren 164 1914)
  • ukaldede tanker kom stikkende om Torkilds liv forøvrig
     (Sigrid Undset Vaaren 168 1914)
  • dette onde var det som alle sange var om
     (Sigrid Undset Kransen 176 1920)
  • Kristin skjønte at Erlend nu hadde i sinde at orde om dette som laa utalt mellem dem
     (Sigrid Undset Husfrue 19 1921)
  • har du nogengang spurt om mig, at jeg har gjort det som var til mit eget bedste
     (Sigrid Undset Husfrue 28 1921)
  • tvil om gud og tvil om mennesker
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 60)
  • faren fortalte historien om den gangen han traff Ernsts mor
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • jeg har ingen planer om å by verden farvel
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • han presterte … å så tvil om hvorvidt Ann-Marie Krok var egnet for rollen
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • hvis jeg bare kunne slutte å tenke på hva andre tenkte om meg
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
UTTRYKK
være om å gjøre
 (etter tysk um etwas zu tun sein 'ha med noe å gjøre; handle, dreie seg om noe')
1 
med et substantivisk ledd
 være spørsmål om
; stå om
; handle, dreie seg om
  • det er ikke liv(et) om å gjøre
     | det er ikke livsviktig, et spørsmål om liv eller død
  • det er os [gibeonittene] ikke om sølv eller guld at gjøre hos Saul
     (2 Sam 21,4 eldre oversettelse; 2011: sølv eller gull fra Saul og hans hus løser ikke denne saken)
  • han fik tænke over igjen hvad det kunde være om at gjøre. Hadde han gjort noget som ikke var rigtig?
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 205 1917)
  • han fantaserte om å få den gamle bilen til å gå igjen, enda Allan … hadde forklart ham at det ikke bare var oljepumpen om å gjøre
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • det var alt om å gjøre for henne nå
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 270 1999)
     | det var ytterst viktig
2 
med uttrykk for mengde, størrelse
 mangle lite på
; være nær på
  • det var bare en hårsbredd om å gjøre at kulen ikke traff henne
  • han er ikke dau, men det er ikke mye om å gjøre
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • det var bare sekunder om å gjøre før politiet innhentet dem
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
3 
hvor om er trykksterkt (og oppfattes som adverb)
 være nødvendig, avgjørende, maktpåliggende
  • det var om å gjøre å komme seg vekk snarest mulig
  • det var dem så svært om at gøre at få tegningerne snart
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 5 1892)
  • for ham var det om at gjøre, at [dyrene] kom til en god gaard
     (Peter Egge Inde i Fjordene 94 1920)
  • dialektalt, uten å gjøre
     
    nu var det om at ro
     (Johan Bojer Samlede verker IV 86)
  • hvorfor er det så om å gjøre for de kristne at deres guddom skal være skjult?
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • det var blitt voldsomt om å gjøre for meg å kontrollere Arnfinns grav
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
handle om
se handle
dreie seg om
se dreie
minne om
se minne
synes om
se synes
bry seg om
se bry
høre om
se høre
et rop om hjelp
se rop
3.1 
med utfylling som utdyper den abstrakte betydningen til et angitt substantiv
EKSEMPEL
  • prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist
SITATER
  • problemet om boktrykkets fuldkomne utryddelse vil sikkert ikke bli løst i denne menneskealder
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 143 1922)
  • vi må aldri glemme visjonen om et nytt og bedre Norge
     (Einar Gerhardsen Samarbeid og strid 21 1971)
  • i neste kapittel tar jeg opp begrepene om kultur og kulturforskjell
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
  • selve ideen om demokrati bygger på motsatte forutsetninger av de som gjelder for markedsføring
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • våre idealer om åpenhet og toleranse
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • forestillinger om uskyldsrene, ubesmittede samfunn
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
3.2 
nå sjelden, til et adjektiv som betegner en følelse, sinnsstemning
SITATER
  • jeg er ræd om dig. Det sted dernede er ikke det rette for dig!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 132)
  • [nasjonalånden er] omhyggelig om nationalæren som den der bestandig pudser sit klenod
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 400)
  • jeg er lige glad om det
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 115)
  • [være] vâr om et navn vi har den ære at bære
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 165)
3.3 
til et adjektiv i nøytrum, hvor utfyllingen angir hva adjektivet gjelder, dvs. hva det er mye eller lite av
 | jf. med
SITATER
  • det er så vanskelig om arbeide
     (Aftenposten 1933/500/7/6)
  • det er godt om vilt i de store skogene
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • det er ikke flust om slik kompetanse i vesle Norge
     (Bergens Tidende 28.03.1998/33)
UTTRYKK
trangt om plassen
se trang
4 
med utfylling som uttrykker tid
4.1 
på, ved, innenfor (en rommelig angitt tid, da noe stadig finner sted eller gjentar seg)
SITATER
  • der synger den fuglen, som er først oppe om morgenen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 94 1879)
  • en stund midt om dagen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 357)
  • man skiltes på præstegården om kvelden klokken ti, halv elleve, og man samledes igjen om morgenen kl. seks, syv
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 368)
  • glad var hun som en fugl om våren
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 40 1874)
  • om søndagskvelden, når dansen klang vildt fra den nærmeste gård
     (Henrik Ibsen Digte 87 1875)
  • jeg ligger om natten og tænker
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 9 1904)
  • saa maatte Hartvigsen forklare ham hvordan det havde været før om aarene
     (Knut Hamsun Rosa 72 1908)
  • nu om dagene
     (Sigrid Undset Husfrue 14 1921)
  • om kvelden når det mørkner, og alle går til ro, da stænger jeg for stald og for låve
     (Arnulf Øverland Hustavler 73 1929)
  • om lørdagen spiste vi risengrøt med sukker og kanel – av og til et beskjedent smørøye
     (Thomas Breivik Jakobsstigen 67 1992)
  • om søndagen var kafeene aldri åpne
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • det var … tur hver søndag, pannekaker om tirsdagene
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
UTTRYKK
nå om dagen
se dag
4.2 
på, ved, innenfor (en bestemt, men rommelig angitt tid)
SITATER
UTTRYKK
her om dagen
se dag
4.3 
brukt til å angi tidsenhet ved beregning av betaling e.l.
 innenfor rammene av
; i
SITATER
  • en almindelig amtmand bruger meget mere om året end jeg
     (Henrik Ibsen En folkefiende 14 1882)
  • 20 spd. om maaneden
     (Ludvig Daae Paul Botten Hansen 51 1917)
4.4 
ved utløpet av (et bestemt fremtidig tidsrom, regnet fra utsagnsøyeblikket)
EKSEMPLER
  • om en uke
  • om kort tid
SITATER
4.5 
etter utløpet av (et bestemt tidsrom)
; etter
SITATER
4.6 
i enkelte faste uttrykk
UTTRYKK
om gangen
se gang
smått om senn
se senn
5 
som adverb
5.1 
mest litterært
 rundt
; i ring
; i alle retninger
; til alle sider
 | jf. omkring
EKSEMPEL
  • bære om aviser, post
     | jf. ombære
SITATER
UTTRYKK
tenke seg om
se tenke
5.1.1 
med tydeliggjørende adverb rundt
EKSEMPEL
  • rundt om i landet
SITATER
  • [hun hadde] levet av femten kroner maaneden rundt om paa smaa loftskot
     (Sigrid Undset Vaaren 165 1914)
  • ti-tolv mennesker satt spredt rundt om
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
5.2 
ved bevegelse i horisontalt eller vertikalt plan
5.2.1 
ved bevegelsesverb
 rundt i halvkrets (slik at det som beveges, kommer til å stå, ligge, bevege seg i (nær) motsatt retning, til motsatt side)
SITATER
  • saa kasted han om sin ganger graa
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 209)
  • Sagas større mening fik mindre mænd vendt om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 119)
  • statsmyndighetene må snu om sin vurdering av fisk
     (Nationen 1937/249/1/5)
  • tiden må først få krænget sig om til sin egen karrikatur
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • han klarte det kunststykket å bla om med den samme hånden som holdt boka
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
     | jf. bla
  • [han] vender om og går ut i gangen igjen
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
slå om
se slå
tvert om
se tvert
vri halsen om på
se hals
5.2.2 
brukt i kommandoord som uttrykker vending
 til siden
EKSEMPLER
  • høyre om!
  • venstre om!
UTTRYKK
helt om!
180 grader rundt
 | jf. helomvending
5.2.3 
ved enkelte verb
 over ende
; om kull
SITATER
UTTRYKK
falle om
se falle
5.3 
brukt som bestemmelse til verb for å uttrykke ny tilstand (forandring eller gjentagelse, fornyelse)
 på ny
; på en ny, annen måte
EKSEMPLER
  • sy om en kjole
  • trekke om en stol
  • skrive om et brev
SITATER
  • og saa skabte [risen] dem om til sten allesammen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 63 1879)
  • vi er som vinstokke, der er plantede om i en fremmed uvant jordbund
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 223 1873)
  • [korset] vil jeg tømre om til en stige
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 431 1873)
  • vandledningen må lægges om
     (Henrik Ibsen En folkefiende 66 1882)
  • terningen beholdt hun; den kunne smeltes om til en kule, kanskje to
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • de har gjort politikken om til underholdning
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • potetgrevet var skaftet om
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 162 2014)
UTTRYKK
om igjen
en gang til
; på ny
  • alt må gjøres om igjen
  • [hun] vilde bli sin mor om igjen
     (Arne Garborg Trætte Mænd 64 1891)
     | bli helt lik moren
  • det samme foregår om igjen flere ganger
     (Romsdalsposten 1930/157/3/2)
  • om igjen og om igjen lukket hun øinene under en tvangsforestilling: billedet av sig selv liggende i kiste
     (Sigrid Boo Du deilige liv! 21 1933)
  • jeg spoler tilbake og ser det om igjen
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • hun gikk tredje klasse på Kristelig Gymnasium om igjen
     (Vigdis Hjorth Femten år 133 2022)
om og om igjen
om igjen mange ganger
; om igjen og om igjen
; svært ofte
  • han var træt av at tænke om og om igjen hvordan det var gaat til
     (Sigrid Undset Vaaren 121 1914)
  • Henrik hadde alle Bowies plater og spilte dem om og om igjen
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 156 2002)
tro om igjen
muntlig, ekspressivt
 (sannelig) tro noe annet, skifte standpunkt
  • der måtte han tro om igjen
  • hvis noen tror hun bare har pisket tjenestefolket og spart seg selv, får de tro om igjen
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • insinuerer du at jeg satt på sidelinjen under kuppet? Tro om igjen, kjære venn
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
om att
muntlig
 om igjen
; på ny
 | jf. att
  • si «ikke røre» eller «nei, nei» omatt og omatt og til liten nytte
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 37 1989)
kle seg om
se kle
bygge om
se bygge
bytte om
se bytte
bytte om på
se bytte
gå om (igjen)
se gå
legge om
se legge
5.4 
angående det
 | jf. dessangående
UTTRYKK
der er intet om
foreldet
 det er ikke noe i det
 | jf. det er ikke annet for
6 
som subjunksjon
6.1 
innleder indirekte spørresetning som svarer til hovedsetning med ja/nei-spørsmål (spørresetning uten spørreord)
 | jf. hvorvidt
EKSEMPLER
  • hun lurte på om det var noe galt
  • det er ikke lett å si om han har kjent til dokumentene
  • tro om det er sant?
SITATER
  • [hun] bad Aase, om hun vilde gaa i steden for hende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 42 1879)
  • prøv saa, om det bider paa med krud og bly
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
  • nu gjælder det, om koblet er sterkt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 29 1879)
  • [jeg tenker] tidt på, om sandheden skulde være skønhedens fiende
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 90 1873)
  • kan du huske, om du dengang havde bøger i huset, som handled om ægteskabets hensigt?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • hans kone ropte engang til om han frøs
     (Knut Hamsun Ny Jord 154 1893)
  • nu vet jeg ikke om du mindes
     (Sigrid Undset Husfrue 30 1921)
  • i nesten en uke spekulerte jeg på om jeg var jomfru eller ikke
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
6.1.1 
med en underforstått betydning ‘for å få vite, for å se’
SITATER
6.1.2 
hvor spørresetningen utgjør en spørrende ytring
SITATER
  • om jeg ville valgt læreryrket på nytt? Svaret er ja
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • [jeg] troppet opp hos sjefen. Der ventet to fremmede menn. Om jeg kunne bli med?
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
6.1.3 
muntlig, i et setningsfragment som uttrykker en ettertrykkelig bekreftelse
EKSEMPLER
  • «hvordan står det til hos dem?» «Neimen om jeg vet»
  • sannelig om jeg gjør!
SITATER
  • rejser, siger du! Nej så pine død om vi gør
     (Henrik Ibsen En folkefiende 213 1882)
  • Rebekka: «Går da dette Dem så nær til hjerte, rektor!» – Koll: «Om det gør!»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 19 1886)
  • nej, såmænd om jeg det tror
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 56 1886)
  • neig’om han det har!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 106 1915)
  • Fru Bonnevie: «Tror De da at nogen kunde bli forelsket i mig?» Løven: «Om jeg tror!»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 34)
6.2 
innleder betingelsessetning
 hvis
; dersom
SITATER
  • [kongen] lovede ham baade god løn og hjempas, om han vilde have det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 111 1879)
  • [jeg ber] Dem [statsminister Løvenskiold], om og naar De finder det passende, at frembære for Hs. Mstæt min underdanige tak for den naade, hvormed høistsamme har ytret sig om min fremtidige befordring
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 460)
  • tæl dagene, om du vil
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 264 1873)
  • luk op, mand, i djævelens navn – om I er en mand!
     (Sigrid Undset Kransen 225 1920)
  • tænk om ulven fik tæften av dig du
     (Sigrid Undset Husfrue 64 1921)
     | jf. tenke
  • dette er dog, om jeg saa maa si, et internationalt spørsmaal
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 26)
  • substantivert
     
    denne rare og urimelige opptattheten av pirking med noen likegyldige detaljer, og hvis’er og om’er, midt i en stor ulykke
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 20 1949)
  • det hadde vært fint om du dro med det samme
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • om jeg kunne, ville jeg kanskje ha sovet litt til
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
UTTRYKK
om og men
substantivert
 stadig omgjøring på grunn av tvil og forbehold
; drøfting
; diskusjon
  • de gikk i gang uten noe om og men
  • [Edvard Griegs] forlovelse med Nina Hagerup, hans kusine, var nettopp blitt offentliggjort, etter mange om og men fra foreldre og svigerforeldre
     (Edvard Grieg Dagbøker 18 Finn Benestad)
  • Turid fikk, etter mye om og men, villaen
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 12 1992)
  • dikkedarer og dilling og om og men
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • foreldrene mine ga meg (etter mye om og men) et navn
     (Linn Ullmann De urolige 11 2015)
om så skjønt
dialektalt
 hvis
 | jf. hvis så skjønt
  • De skal ikke bli forskrækket omsaaskjønt De fræger nyt med det første
     (Knut Hamsun Rosa 313 1908)
hvis om
se hvis
om jeg tør spørre
 | om jeg må spørre
se spørre
6.2.1 
i (utroplignende) elliptisk setning med underforstått tenk, sett (om) e.l. for å uttrykke en hypotetisk mulighet
SITATER
  • alle djævle –! Om fru Inger skulde have anet uråd!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)
  • o, Gregor, om jeg kunde flygte til verdens grænse –
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 86 1873)
     | gid jeg
  • end om De henvendte Dem til doktor Stockmann?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 100 1882)
6.3 
innleder hypotetisk sammenligningssetning, etter som
 | jf. som
SITATER
  • Per Gynt slog i flokken med den andre haandspagen, som om han vilde slaa skallen ind paa dem
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 159 1879)
  • de ord, der flød, som om de kom fra hjertet lige hid, – de var da kun en fraseflom
     (Henrik Ibsen Digte 74 1875)
  • tilstanden for den som blir rammet [av hekseskudd], kan fortone seg som om man blir truffet av et prosjektil
     (Aage Bjertnæs Groblad, meitemark og krutt 56 1997)
6.4 
innleder innrømmelsessetning
SITATER
  • «Du turde vel prøve en leg som Thor med trold og med bjerguhyre.» «Ja, om det var mørkt,» sagde Dyre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 61)
  • han mente nok, Terje, at båden bar, om sjøen kom lidt paa tvers
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • en trillet til hver sin kant, om en holdt sig aldrig saa fast
     (Gabriel Scott Paaske-eggene 35 1915)
  • han kunne pløye hele dette svære området med bare nevene om så var
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
     | om nødvendig
  • om det ikke er slik tingene er, er det kanskje slik de burde ha vært
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
UTTRYKK
om enn
litterært, uttrykker ubegrenset forutsetning
 til og med om
  • slægt er følge, om man end gaar ene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 12 1862)
  • om end rejsen skal blive den siste, jeg gjør, jeg må prøve
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 377)
  • du skal ikke føle dig henkastet i en frydløs afkrog, om du end sidder i en stue bag fjeld og snee
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 12)
  • når barnet blir betraktet som ens egen eiendom, … om det enn er aldri så ubevisst, representerer det et maktovergrep mot barnet
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
om så
litterært
 om enn
  • neigu havde jeg ikke troet det, om saa kapteinen selv havde sagt det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 100 1879)
  • [hun skulle] tie hun med, om det saa skulde vare like til den dagen hun fødte det
     (Sigrid Undset Husfrue 19 1921)
  • det fikk våge seg om det så gikk til Blokksberg med hele kontrabanden, bare de kunne være med og redde folk fra Gestapos klør
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
om jeg selv skal si det
se si
fordi om
se fordi