Det Norske Akademis Ordbok

"på høyde"

40 treff

  • skvalpeskjær

    substantiv lite skjær som så vidt faller tørt (og er synlig) ved lavvann ...
  • kulturfører

    substantiv førende skikkelse innen en kultur eller en kulturform ...
  • syntpop

    substantiv popmusikk med synthesizer som hovedinstrument ...
  • flair

    substantiv intuitiv evne til å forstå og være på høyde med situasjon eller forhold ...
  • armhøyde

    substantiv høyde, nivå hvor armene på en stående eller sittende person befinner seg ...
  • aldersadekvat

    adjektiv som er på høyde med jevnaldrendes utvikling, prestasjoner e.l. jf. adekvat ...
  • moteverden

    substantiv samfunnskrets, miljø som er på høyde med, dyrker, er opptatt av (og bidrar til å forme) moten ...
  • dikterbegavelse

    substantiv begavelse for diktning, jf. diktergave, dikterevne, person med dikterevne ...
  • hyllestplate

    substantiv plateutgivelse hvor én eller flere artister gjør innspillinger for å hedre noe eller noen, især komponisten ...
  • palass

    substantiv fyrstelig slott ...
  • postbil

    substantiv bil brukt til transport av post ...
  • dagsform

    substantiv form, opplagthet som kan variere fra dag til dag, form som er på høyde med dagens krav når det gjelder en konkurranse ...
  • emulere

    verb streve etter å bli jevnbyrdig med, komme på høyde med (noe(n)), etterligne (noe) ved å bruke emulator ...
  • klassisistisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for klassisisme og klassisister ...
  • kapitol

    substantiv opphøyet sivilisatorisk sentrum ...
  • superlativ

    adjektiv som overdriver ...
  • underlegen

    adjektiv som står under noen eller noe motsatt overlegen ...
  • urbanist

    substantiv person med urban kulturbakgrunn og livsinnstilling, arkitekt med planlegging av urbane, bymessige områder som spesialfelt ...
  • avleggs

    adjektiv svekket på grunn av alderdom, som ikke lenger er i alminnelig brukikke lenger på høyde med sin tid ...
  • konstrukt

    substantiv (vitenskapelig) arbeidshypotese, tankemessig hjelpekonstruksjon til beskrivelsen av saker eller fenomener som ikke kan betraktes konkret, men som man kan slutte seg til fra andre obse...
  • nøkkelsetning

    substantiv setning som spiller en sentral rolle i en tekst (og som man kan vise til i fortolkning, presentasjon eller bruke i studieteknikk e.l.) ...
  • oppstigning

    substantiv det å stige opp, til værs, jf. ballongoppstigning, vei, terreng e.l. (på høyde, fjell e.l.) som man følger når man stiger, går opp til for...
  • tidsmessig

    adjektiv som gjelder tid, som tilfredsstiller (sam)tidens kravsom er i samsvar med eller på høyde med siste, herskende mote, oppfatning e.l. ...
  • talefot

    substantiv være/komme på talefot (med noen) ...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • aristokrat

    substantiv (høy)adelig person, person som er en fiende av folkestyre og sosial utjevning, person som ved sin kultur og fornemme væremåte hever seg over mengden, person, ins...
  • moderne

    adjektiv som (kronologisk) tilhører den nyere tid, nåtiden eller en forholdsvis nærliggende tid, som tilhører det nyeste på sitt områdesom søker &...
  • matche

    verb passe eller gå sammen (med), høre til komme opp imot, trene (idrettsutøver) gjennom kamp(er), konkurranse(r) ...
  • medisin

    substantiv legevitenskap, jf. skolemedisin, folkemedisin, rettsmedisin, legemiddeltiltak, aktivitet, middel som motvirker noe negativt ...
  • vanskelighet

    substantiv det å være vanskelig, jf. vanskelighetsgrad, forhold, omstendighet som gjør utførelsen (av noe) vanskelig, er til hinder (for noe)sinnstilstand, side, lynne...
  • mote

    substantiv rekke av karakteristiske, ofte hurtig skiftende retningslinjer for hvordan man kler seg, innretter seg, lever, tenker i en kultur ...
  • utelukke

    verb hindre i å komme inn ved å stenge (for), nekte (noen) adgang, mulighet eller anledning (til noe), regne som umulig, usann, uaktuell, som helt sikkert ikke er tilfelle el...
  • situasjon

    substantiv beliggenhet, totalitet, helhet av omstendigheter som man på et bestemt tidspunkt befinner seg i jf. tilstand, forhold, stilling ...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • voksen

    adjektiv som har vokst slik som første ledd angir, jf. fullvoksen, grannvoksen, lavvoksen, velvoksen, som har nådd fullt utvokst alder, som har nådd den åndelige, int...
  • skritt

    substantiv det å sette den ene foten foran den andre, (viktig, avgjørende) handling som (særlig innledende eller avsluttende) ledd i virksomhet, tiltak, utvikling e.l., flyt...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • tilbake

    adverb bakover, i retning bakover, (atter) til utgangsstedet for ferd, fremrykning, utsending e.l., på nytt nærværende på utgangsstedet (etter reise, tur e.l.), hjem...
  • kant

    substantiv skjæringslinje mellom to (side)flater (av et legeme, en masse), smalside (av flat og forholdsvis tynn gjenstand), (skarpt) vinkelformet fremspring, egenskap eller mening som (le...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt