Det Norske Akademis Ordbok

vane

Likt stavede oppslagsord
vane 
substantiv
BØYNINGen; vanen, vaner
UTTALE[va:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vani; til van; jf. vant og venne
BETYDNING OG BRUK
1 
adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst
; adferd som menneske eller dyr pleier å følge
EKSEMPLER
  • være en slave av sine vaner
  • få dårlige vaner
SITATER
  • det vanen er, som skaber dyd og last
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 206)
  • hjertet hærder ryggen meer end vanen, som ilden hærder meer end hamren
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 430)
  • lige løs, uden omsvøb; – således er altid min vane
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 74 1874)
  • en får håbe på vanens magt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 74)
  • han la’ af sine gamle vaner
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 56 1890)
  • vanen er egentlig deres herre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 66)
  • det hele apparat av arbeider, vaner og hensyn, der hører til hvert eksemplar av en husstand og tilsammen danner et hjem
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 37)
  • [det som kunne komme imellom] laa litt i vane og opdragelse og saan
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 67)
  • dyrs væsen og vaner
     (Sigrid Undset Husfrue 103 1921)
  • forholdet mellem os var blit hverdag og vane
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 53)
  • det ble en vane at jeg la meg alene
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • jeg har lagt meg til den vane å reise meg og gå når noe blir vanskelig
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
  • han har gjort det til en vane å se på displayet før han trykker på knappen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • på vei hjem stilte jeg meg av gammel vane på høyre side av veien
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
  • la det ikke bli en vane
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • i grunnen hadde jeg begynt å irritere meg litt over Preben. Over vestkantstilen hans. De dyre vanene. Skjortene han kjøpte, skoene
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • det er vanskelig å endre inngrodde vaner
     (Bergens Tidende 01.08.2010/16)
UTTRYKK
ha flotte vaner
pleie å bruke mange penger
 | jf. flott
ha for vane
pleie
  • jeg har næmlig for vane meget ofte at gøre sådanne løse overslag
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 36 1874)
  • han hadde for vane å ikke sitte ved skrivebordet
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
ha den vane
pleie
; ha for vane
  • Geissler hadde den vane at han ikke blev bare hjærte og sentimentalitet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 193 1917)
komme i vane med
etter hvert komme til å opptre, handle på en bestemt måte
  • jeg er kommen så i vane med at tie
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 369)
  • du kommer i vane med at mindes i al din færd din skaber
     (Sigrid Undset Kransen 125 1920)
  • de er kommet i vane med å bøye seg for den berømte partipisken
     (Akershus Amtstidende 29.03.2016/10)
komme ut av vane(n) med
etter hvert holde opp å handle slik eller slik
  • man kommer ud af vanen med at betjene sig af omveje
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 85 1874)
  • de var kommet ut av vane med at tale sammen
     (Sigrid Undset Vaaren 247 1914)
  • jeg hadde vært så lenge alene at jeg var kommet ut av vanen med konversasjon
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
sin vane tro
i samsvar med det man pleier å gjøre
 | jf. tro
  • han sitter sin vane tro på første pult, på høyde med døren
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg [skulle] min vane tro ta toget fra Moss kl. 6.08
     (Moss Avis 06.07.2016/18)
  • jeg er min vane tro og har sjekket oppslagsverk
     (Avisa Hemnes 01.09.2016/21)
gjøre noe av vane
gjøre noe fordi man alltid pleier å gjøre det
  • han løj af vane
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 248)
  • [hun] saa av vane op og ned over gaten
     (Sigrid Undset Jenny 258 1911)
  • det har slått meg at vi ikke lenger reiser av lyst, men av vane
     (Johan Harstad Herfra blir du bare eldre LBK 2001)
få en vane med
mest dialektalt
 bli vant med
gammel vane er vond å vende
ordtak
 gammel vane er vanskelig å endre
2 
sedvane
; skikk og bruk (i samfunn, samfunnsgruppe, klasse e.l.)
SITATER
  • det er en gammel vane i vor slægt at bekende Kristus
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 302 1873)
  • å, hvor vi her lider under mishandling af vaner og vedtægter!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 172 1877)
  • vi vandre alle jo i vanens lænker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 117)
  • tage dalens ældgamle vane – at vinde ved at vente
     (Jacob B. Bull Fonnaasfolket 132 1902)
3 
som førsteledd i sammensetninger for å angi at det som annet ledd uttrykker, skyldes, har karakter av vane (og får betydning av noe slett eller uheldig eller noe sløvt, automatisk)
 | jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, vanetenkning