vane
verb
BØYNINGvante, vant, vaning 
preteritum
vante
perfektum partisipp
vant
verbalsubstantiv
vaning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`nə]
ETYMOLOGI
muligens samme ord som vande i formen vane
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
frede (åpen seterslått) ved gjeting, ved å holde buskapen
borte
SITAT
-
vane staulen| stølen