Det Norske Akademis Ordbok

utelukke

utelukke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutelukkelse
verbalsubstantiv
utelukkelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utelukkende
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 hindre i å komme inn ved å stenge (for)
; lukke, stenge ute
SITAT
  • dagens solskær udelukke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 263)
2 
mest litterært
 nekte (noen) adgang, mulighet eller anledning (til noe)
; holde borte, utenfor
; ekskludere
EKSEMPEL
  • utelukke noen fra en forening
SITATER
  • de skulle udelukke eder [dere, disiplene] af synagogerne
     (Joh 16,2 eldre oversettelse; 2011: skal utstøte)
  • [dere, dvs. de kristne i Efesos, stod] utelukket fra Israels borgerrett
     (Ef 2,12; 2011: utestengt fra)
  • blive udelukket fra stemmeret
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 322)
  • udelukkelsen af norske skuespil fra Christiania Theater
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 203)
  • blive udelukket fra universitetet
     (Olav Theodor Madsen Under kundskabens træ 10 1897)
  • [Kristina av Sverige] var … hersker i et land der kvinner egentlig var utelukket fra muligheten til å inneha politisk makt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • så fikk de smake sin egen medisin, de som utelukket alle andre som ikke var på høyde med dem selv
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
3 
regne som umulig, usann, uaktuell
; se helt bort fra
; avvise (muligheten av)
EKSEMPLER
  • utelukke alle andre muligheter
  • jeg vil ikke utelukke at …
SITATER
  • han [vil] ikke a priori utelukke at [sjalusien] kan være noe av årsaken til at han nå drives rundt av en uro
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
  • det var vår mann, i hvert fall i vårt sakskompleks, i den betydning at vi ikke straks kunne utelukke en copycat
     (Roy Jacobsen Marions slør 167 2007)
  • Jens på arbeidsstuen sier at mange kvinner setter pris på ømhet, og det vil jeg ikke helt utelukke, selv om jeg ikke kan prale av å ha erfart det selv
     (Per-Erik Skramstad Kvinne med bananer 103 1993)
3.1 
i perfektum partisipp
 
utelukket
 som helt sikkert ikke er tilfelle eller ikke kommer til å skje
; som ikke kommer på tale
; umulig, usann eller uaktuell
EKSEMPEL
  • det var utelukket at laget kunne vinne serien
SITATER
  • det er utelukket at du vender tilbake til den fyren mere
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 193)
  • hun anså det som utelukket
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • det var utelukket å bøye seg helt ned til bakken for å ta opp flaskeskåret
     (Tor Ulven Gravgaver 31 1988)
4 
gjøre umulig
; hindre
; være uforenlig med
EKSEMPLER
  • en holdning som utelukker enhver diskusjon
  • to begreper, fremgangsmåter som utelukker hverandre
  • det ene utelukker ikke det andre
SITATER
  • det ble min tur [til å hoppe på ski], og prestisjehensyn utelukket at jeg trakk meg
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • billedkraft og generalitet, kontinuitet og fokus, permanens og fleksibilitet er motsetninger som utelukker hverandre
     (Ulf Grønvold Lund & Slaatto 8 1988)
UTTRYKK
gjensidig utelukkende
som utelukker hverandre
; som ikke kan forenes
  • gjensidig utelukkende begreper, fenomener
  • kan det tenkes at marxismen og psykoanalysen er gjensidig utelukkende, at de simpelthen ikke kan få plass i samme ideologiske struktur?
     (Willy Dahl Arnulf Øverland 104 1989)