konstrukt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konstruktet, konstrukter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konstruktet
ubestemt form flertall
konstrukter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånstru´kt], [konstru´kt]
ETYMOLOGI
fra latin constructum, substantivert perfektum partisipp i nøytrum av construere; se konstruere; jf. engelsk construct, tysk Konstrukt
BETYDNING OG BRUK
især filosofi
(vitenskapelig) arbeidshypotese, tankemessig hjelpekonstruksjon
til beskrivelsen av saker eller fenomener som ikke kan betraktes konkret,
men som man kan slutte seg til fra andre observerbare data
SITATER
-
jeg vil … hevde at 'lokalsamfunn', som antropologisk konstrukt, i seg selv er en villedende overlevering fra gamle antropologiske fiksjoner om samfunnet
-
hans utgangspunkt er «folkekirke» som konstrukt, poenget å vise hvorledes dagens kirke må te seg for å komme på høyde med begrepet(Aftenposten 08.08.2000/14 Per Lønning)
-
kjønn som sosialt konstrukt(Aftenposten Aften 01.11.2001/28)
-
overjeget er … et nyttig psykologisk konstrukt som vi trenger for vår forståelse av psykopatologi(tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 31.12.2008)
-
subjektiv, bevisst frykt er et unøyaktig vitenskapelig konstrukt som kan erstattes av en mer stringent vitenskapelig forståelse av frykt som en ikke-subjektiv tilstand i de amygdalasentrerte kretsene(Tidsskrift for Norsk psykologforening 2018/183)