Det Norske Akademis Ordbok

oppstigning

oppstigning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppstigningen, oppstigninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppstigningen
ubestemt form flertall
oppstigninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
også overført
 det å stige opp, til værs
 | jf. ballongoppstigning
; til forskjell fra nedstigning
SITATER
  • det bjørnespor, vi fulgte i begyndelsen af vor opstigning
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 151 1903)
  • [flyets] høire hjul falt av under opstigningen
     (Nidaros 1931/173/1/3)
  • [dykkeren] hadde fått vannstoffbobler i blodet på grunn av for hurtig oppstigning fra havbunnen
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 29.05.1957/2)
  • fantasifulle påfunn som opptog av vannymfer, oppstigninger av Neptun og så videre
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 66 1991)
     | om hoffunderholdning
  • den nesten kometaktige oppstigning til Huset Habsburg som nu [på 1500-tallet] trer inn som en politisk stormakt på den europeiske scene
     (Elsbeth Wessel Wien 95 1999)
  • gjennom mystikkens indre oppstigning til det guddommelige etableres det et privat og individuelt gudsforhold
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 19 2013)
     | jf. mystikk
2 
vei, terreng e.l. (på høyde, fjell e.l.) som man følger når man stiger, går opp
 | til forskjell fra nedstigning
EKSEMPEL
  • en lang og ulendt oppstigning
SITATER
  • opstigningen kan være besværlig nok, men nedstigningen paa den anden side er dog værre
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 324)
  • mellom de to hytter er det bare en oppstigning, den som fører fra elven (Aurlandselva) og opp til broen over den friske Grøna
     (Aftenposten 31.08.1971/9)