flair
substantiv
UTTALE[fle:r]
ETYMOLOGI
fra fransk flair 'luktesans, sporsans, teft'
BETYDNING OG BRUK
litterært
intuitiv evne til å forstå og være på høyde med situasjon
eller forhold
; teft
SITATER
-
den udefinérbare evnen [hos kong Haakon] til menneskelig innføling, flair, forståelse for et folks beste karakteregenskaper(Dagbladet 1957/219/3/3)
-
revolusjonen var ikke uten en viss wienersk flair