Det Norske Akademis Ordbok

talefot

talefot 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd tale; annet ledd fot
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være/komme på talefot (med noen)
1 
være, bli så godt kjent med noen eller stå på så god fot med noen at man snakker med vedkommende
 | jf. hilsefot
  • de var ikke lenger på talefot
  • [Storbritannia og Sovjet-Russland] er på talefot
     (Arbeiderbladet 1929/309/3/4)
     | er begynt å forhandle med hverandre
  • jf.
     
    var da denne skuddveksel annet enn en ubehjelpelig, stotrende artikulasjon av to motstandere som ikke var nådd til en mer fremskreden talefot med hverandre?
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 265 1938)
  • først nå, i det siste året, er Eli og jeg kommet på talefot igjen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • det forekom Elias Rukla at å være på talefot med Johan Corneliussen måtte berike ens liv
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 47 1994)
  • noen uker etterat han var innsatt i tårnet hadde han klart å komme på talefot med en av vokterne og vinne ham for seg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
overført
 være på høyde med
; kunne hamle opp med
  • det [er] langt frem før vi [dvs. de norske langrennsjentene] er på talefot med [russerne] Elena Velbe og co.
     (Aftenposten 17.02.1990/27)