Det Norske Akademis Ordbok

"en-tone"

44 treff

  • stormtak

    substantiv stormkast ...
  • tonekrans

    substantiv tonevell tenkt som en krans ...
  • tonegnist

    substantiv en(hver) av de gnister som følger så tett på hverandre i en tonegnistsender at det fremkommer en tone ...
  • dørselger

    substantiv person som driver dørsalg ...
  • fjeskete

    adjektiv tilgjort ...
  • portamento

    adverb med glidende overgang fra en tone til den neste jf. glissando, legato, portato ...
  • deltone

    substantiv en av de enkelte grunn- og overtoner som til sammen danner en tone ...
  • tusenår

    substantiv tidsrom av tusen år ...
  • trykksvingning

    substantiv svingning i et legeme utsatt for trykk ...
  • dobbeltslag

    substantiv tre eller fire korte toner som forsiring foran en tone, to pulsslag i rask rekkefølge ...
  • sølvklang

    substantiv sprø, fin klang ...
  • innlatende

    adjektiv som (overdrevent, smiskende) uttrykker ønske om å oppnå kontakt ...
  • antesipere

    verb utføre, uttrykke, tenke seg på forhånd ...
  • glidetone

    substantiv tone som bærer over fra en tone til en annen (især ved sang og spill på strengeinstrumenter) jf. glissando, portamento ...
  • seljepipe

    substantiv seljefløyte (med bare én tone) ...
  • enharmonisk

    adjektiv som står ved siden av det diatoniske og kromatiske (og har intervaller som er mindre enn halvtonetrinnet), som klinger med samme høyde, men noteres forskjellig (f.eks. h...
  • kvalme

    substantiv ubehagelig følelse i mellomgulv og mage med eller uten oppkast, sterkt ubehag ...
  • tremolo

    substantiv svært rask gjentagelse av en tone (særlig på strykeinstrument), så det fremkommer en skjelvende lyd, lyden, klangen frembrakt ved tremolo ...
  • vektfull

    adjektiv som virker med stor vekt, viktighet, som (må) tillegges stor vekt som fremføres med stor vekt, med fremhevelse av det betydningsfulle jf. vektig ...
  • blåtone

    substantiv blå fargetone, tone, tonal effekt (i blues) som oppstår når en tone gjennom intonasjon nærmer seg halvtonen underbluesmelodi ...
  • kvantitere

    verb ha stavelsenes lengde, kvantitet som språklig-rytmisk uttrykksmiddel (og som grunnlag for versemål), la (en tone) ha lengre varighet enn en av taktartens deler ...
  • klangfarge

    substantiv særegen farge, lydnyanse som en tone, stemme, musikksats e.l. (særlig) får ved virkningen av overtonene, særegen klanglig farge, karakter hos lyd, ord, tale, ...
  • pausesignal

    substantiv signal som fyller en pause i sendetiden (slik at lytterne kan identifisere stasjonen), signal i form av lyd eller (mer eller mindre innholdstomt) ord eller uttrykksmåte som fyl...
  • betone

    verb gi (en stavelse, et ord eller en tone) en viss betoning eller et visst trykk, legge ettertrykk på ...
  • pudder

    substantiv fint stivelsesmel av hvete eller ris til å strø hår og parykker med, hudfarget kosmetisk pulver som påføres ansiktet for å gi en (matt og) jevn ...
  • anslå

    verb gi en tone på et musikkinstrument, særlig den første tonen eller akkorden i et musikkstykke, egge fengende, jf. slå an, verdsette, beregne omtrentlig eller s...
  • fordype

    verb gjøre dyp eller dypere, jf. utdype, gjøre (en tone) dypere, lavere, gå til bunns i ...
  • tangent

    substantiv rett linje som berører en kurve i et enkelt punkt, bilvei som passerer, tangerer (utkanten av) et sted, smal list som via en mekanisme utløser en tone når den pr...
  • drone

    substantiv hannbie, vedvarende, forholdsvis dyp tone uten skifte av tonehøyde til forskjell fra dronning og arbeidsbie, arbeider, person som lever et uvirksomt liv, ubemannet, fjernstyrt...
  • trille

    substantiv rask, gjentatt veksling mellom en tone og dens nabotone, rekke av (høye) vibrerende, tremulerende toner, (kort) melodi med (trillelignende) toner jf. praltrille, rask veksling ...
  • toneart

    substantiv samhørighet mellom tonene innenfor en tone- eller akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika), jf. kirketoneart, stemning ...
  • aksent

    substantiv (høyere) tone eller sterkere trykk som fremhever en stavelse i et ord, (hoved)vekt, (hoved)tyngde (på noe bestemt) fremheving av en tone ved høyde (tonisk aksent),...
  • modulere

    verb gå over fra én toneart til en annen, forsire en melodilinje, legge uttrykk i, forme, nyansere en tone, (fordelaktig) tilpasse (stemmeklang, tonegang, stilpreg) omdanne (i...
  • anslag

    substantiv det å slå, støte (redskap, maskindel, prosjektil e.l.) mot noe, sted (del av maskin, apparat e.l.) som en bevegelig maskindel slår an mot det å slå...
  • tone

    substantiv lyd av en bestemt høyde, styrke og kvalitet fra et legeme i regelmessige svingninger, lyd fremkommet ved enkle svingninger uten oversvingninger og støy, klang, (mer ell...
  • kor

    substantiv gruppe personer som ledsager og kommenterer handlingen (med sang og dans), jf. talekor, forening, organisert gruppe av sangere, personer som synger samtidig, mengde, flokk (som snakk...
  • streng

    substantiv (tynn, ofte stramt utstrukket) tråd, snor (av elastisk materiale), utspent tråd, snor av stål, metall e.l., bunt av garn i tauverk, kabel e.l. jf. klokkestreng, bues...
  • fattig

    adjektiv som har få midler til livsopphold, som bærer preg av trang økonomi, trange kår motsatt rik, som har lite av noe, som byr på få dyrkningmuligheter,...
  • mot

    substantiv sinnsstemning, lyst jf. mismot, hovmod, tålmod, vemod, det å være uredd, modig ...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • løse

    verb gjøre fri, løs (noe(n) som har vært festet, bundet e.l.), befri (fra fangenskap e.l.), slippe løs (noe som har vært holdt tilbake) (delvis) åpne...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt