Det Norske Akademis Ordbok

innlatende

innlatende 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av innlate; jf. tysk einladend, til einladen 'innby'
BETYDNING OG BRUK
om gest, oppførsel
 som (overdrevent, smiskende) uttrykker ønske om å oppnå kontakt
SITATER
  • hennes foreldre så på ham med et velvillig, innlatende, vitende blikk
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 29 1954)
  • han snakket til henne i en tone som var frekk og innlatende
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)