kvalme
verb
MODERAT BOKMÅLkvalmet, kvalmet, kvalming 
preteritum
kvalmet
perfektum partisipp
kvalmet
verbalsubstantiv
kvalming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kva`lmə]
ETYMOLOGI
til kvalm
BETYDNING OG BRUK
1
få (noen) til å føle trang til å kaste opp
; gjøre (noen) kvalm
SITAT
-
jordbakkens lumre kraft trakk meg til seg, grønsken jeg åndet inn bedøvet og kvalmet meg
1.1
i presens partisipp
kvalmende
som gjør (noen) kvalm
; som fremkaller kvalme
EKSEMPEL
-
en kvalmende dunst
SITATER
-
de [er] blitt kvalt av den kvalmende tjærepapprøken(Dagbladet 1933/253/1/2)
-
luften var kvalmende og tett av fuktighet
-
en kvalmende lukt nådde henne, den minnet om rødsprit(Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
-
kvalmende søt parfymelukt i taxfreebutikken(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
2
gjøre kvalm
; vekke sterkt ubehag, lede, vemmelse (hos noen)
SITATER
-
dette skinliv i vaner kvalmer ham(Dagbladet 1934/251/3/4)
-
jeg [tror] nok det vil kvalme litt
-
hvis det kvalmer de andre, må jeg skjule [de sårede hendene]
2.1
i presens partisipp
kvalmende
især om følelse, tanke, forestilling
som gjør (noen) kvalm
; som fremkaller kvalme
; vemmelig
; avskyelig
EKSEMPEL
-
kvalmende rik
SITATER
-
aa, denne kvalmende fornemmelse af sin egen afmagt!
-
den kvalmende opplevelsen av at ukjente mennesker hadde rotet i skap og skuffer
-
huff, denne kvalmende jyske dialekten. Minnet nesten om trøndersk(Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)