Det Norske Akademis Ordbok

toneart

toneart 
substantiv
BØYNINGen; tonearten, tonearter
ETYMOLOGI
sammensatt av tone og art, jf. tysk Tonart
BETYDNING OG BRUK
musikk
 samhørighet mellom tonene innenfor en tone- eller akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika)
 | jf. kirketoneart
EKSEMPEL
  • toneartene C-dur og a-moll noteres uten faste fortegn
SITATER
  • [det blir] en høist vanskelig sag at bestemme i hvad tonart [menigheten] synger
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 46 1852)
  • overført
     
    [stemmen gikk] nu i en anden toneart
  • overført
     
    Vestlannets vævre toneart
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 298)
  • hun kunde ikke finde tonearten, saasom den ikke fandtes paa Persroas klaver
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 188 1918)
  • mere raffinert musikk som skiftet toneart
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 39 1934)
  • noter hadde jeg ikke, men «Tante Maja» kunne «kvadet». Så var det tonearten. Den visste jeg heller ikke
     (Einar Rose Rose-boka 61 1941)
  • dette skifte fra tonika over til dominantens toneart
     (Børre Qvamme Musikk 22 1944)
  • [Arnold Schönberg] kastet over bord hele den tradisjonelle harmonilære og skrev musikk uten basis i noen toneart
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 162 1999)
  • en person som ihvertfall kunne oppgi toneartene på de fleste beethoven-kvartetter
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • en merkelig pipende stemme som skar ut i de forskjelligste tonearter
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 22 2000)
UTTRYKK
i samme toneart
 | i den toneart
muntlig, overført
 i samme dur
; i den dur
 | jf. dur
overført
; tone
SITAT
  • tonearten kan … skifte noe fra artikkel til artikkel
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 8 2006)