enharmonisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`n-]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
musikk, i antikkens greske musikk om tonekjønn
som står ved siden av det diatoniske og kromatiske (og
har intervaller som er mindre enn halvtonetrinnet)
2
musikk, om to toner på temperert instrument
som klinger med samme høyde, men noteres forskjellig (f.eks.
hiss og c, giss og ass)
EKSEMPEL
-
ved enharmonisk omtydning får en tone eller en akkord ofte en ny funksjon
SITAT
-
Beethoven [lar] pauken indføre et sagte [dvs. svakt] tremolo på b, medens man tror at høre ais: en enharmonisk forveksling af enestående virkning