Det Norske Akademis Ordbok

enharmonisk

enharmonisk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`n-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk enharmonikos 'samstemt'; se harmonisk; jf. tysk enharmonisch
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, i antikkens greske musikk om tonekjønn
 som står ved siden av det diatoniske og kromatiske (og har intervaller som er mindre enn halvtonetrinnet)
2 
musikk, om to toner på temperert instrument
 som klinger med samme høyde, men noteres forskjellig (f.eks. hiss og c, giss og ass)
EKSEMPEL
  • ved enharmonisk omtydning får en tone eller en akkord ofte en ny funksjon
SITAT
  • Beethoven [lar] pauken indføre et sagte [dvs. svakt] tremolo på b, medens man tror at høre ais: en enharmonisk forveksling af enestående virkning
     (Edvard Grieg Artikler og taler 36)