Det Norske Akademis Ordbok

"å snu"

61 treff

  • kvinnekløkt

    substantiv kvinnelig kløkt ...
  • fjellvettregel

    substantiv regel for hvordan man skal oppføre seg i fjellet for å unngå farer jf. fjellvett ...
  • autorevers

    substantiv funksjon på kassettbåndspiller som gjør det mulig å avspille begge sider av et bånd uten å ta ut kassetten for å snu båndet ...
  • folkestemning

    substantiv rådende stemning, oppfatning (av noe) blant folk (flest) jf. folkemening ...
  • undervisningsplan

    substantiv plan for undervisning ...
  • bandyskøyte

    substantiv skøyte som brukes i bandy (med lengre stål og lavere sko enn på ishockey- og kunstløpsskøyte) ...
  • sagger

    substantiv person med buksene langt nede på hoftene jf. saggebukse ...
  • jordreform

    substantiv reform som går ut på å omfordele jordeiendom, især ved å fordele til mindre privilegerte ...
  • krepsegang

    substantiv det å gå baklengs (som en kreps), jf. krabbegang, det å trekke seg tilbake ...
  • vanning

    substantiv det å vanne(s), vanningssted ...
  • disrupsjon

    substantiv (nyskapende) omveltning ...
  • snuing

    substantiv det å snu(s) ...
  • bakstefløy

    substantiv flat trestikke til å vende leivene med under baking av flatbrød eller lefse ...
  • hydrologisk

    adjektiv som gjelder (læren, vitenskapen om) vannet, dets dannelse, sirkulasjon og fordeling på landjorden, om dets fysiske og kjemiske egenskaper, og om hvordan det forandrer seg ...
  • kulturforsker

    substantiv forsker som undersøker ulike kulturformer og deres innbyrdes forhold ...
  • snusløyfe

    substantiv sløyfe ved enden av vei eller trikkelinje, hvor busser, biler eller trikker kan snu jf. trikkesløyfe ...
  • vendehammer

    substantiv T-formet ende av vei, til å snu kjøretøy på ...
  • ungdomsfrisk

    adjektiv ungdommelig frisk og frodig ...
  • samfunnsorden

    substantiv måte et samfunn (især det bestående) er organisert på ...
  • snu

    substantiv det å snu jf. rettsnu, vrangsnu, solsnu ...
  • krigslykke

    substantiv hell i krig jf. lykke ...
  • stivsinn

    substantiv egensindighet ...
  • økosorg

    substantiv sorg, sorgtung bekymring som oppstår ved tap av natur jf. økoangst ...
  • tidevannsstrøm

    substantiv strøm som oppstår på grunn av tidevannet, tidevannsbølgen, og som særlig gjør seg gjeldende i trange farvann og passasjer mellom større h...
  • uord

    substantiv nedsettende omtale, negativt, utrivelig utsagn, uheldig eller lite anvendelig ord, betegnelse ...
  • verdimåler

    substantiv noe (f.eks. målestokk, størrelse, prinsipp) som (økonomiske, kulturelle, åndelige) verdier måles med ...
  • illustrasjon

    substantiv (opplysende, forklarende) bilde til en tekst, jf. illustrere, opplysende, forklarende eksempel ...
  • ettersom

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon siden ...
  • helomvending

    substantiv det å snu seg, vende seg 180 grader (opprinnelig i eksersis), jf. helt om!, det å (plutselig) innta et stikk motsatt standpunkt ...
  • karnevalesk

    adjektiv som er preget av karnevalisme ...
  • misbruker

    substantiv person som misbruker noe, særlig rusmiddel jf. alkoholmisbruker, rusmisbruker, stoffmisbruker, trygdemisbruker ...
  • piercing

    substantiv det å pierce, smykke festet ved piercing ...
  • opinion

    substantiv befolkningens mening ...
  • sta

    adjektiv som (når det faller det inn) ikke vil flytte seg av flekken, ikke vil lystre, stri ...
  • konse

    verb konsentrere seg ...
  • trend

    substantiv retning i utvikling, mote ...
  • bybud

    substantiv offentlig (av politiet) godkjent bud (med nummeridentitet) som påtar seg å bringe ting rundt i byen jf. bærer ...
  • snu

    verb vende, dreie i bestemt retning, vende så en ny side, flate kommer opp, etter tur legge sidene av noe i en væske eller et stoff, endre (syn), endre (stilling, forhold), ove...
  • karriere

    substantiv (hestens) hurtigste løp, yrkesmessig løpebane ...
  • blende

    verb for kortere tid gjøre synet uklart hos, overstråle (et annet lys) og gjøre (det) usynlig (ved ytre glans) gjøre sterkt inntrykk på og dupere, fasciner...
  • allmenning

    substantiv statseid, kommunal eller privateid utmark (skog, beite, fjellvidde) hvor lokalbefolkningen (særlig bønder og bygdelag) har felles bruksrett, jf. statsallmenning, kommune...
  • døgn

    substantiv tidsrom på 24 timer (regnet fra midnatt til midnatt), jf. dag, tid som et himmellegeme bruker på å rotere én gang rundt sin egen akse, tidsrom mellom to p&ar...
  • skilling

    substantiv norsk myntenhet (før 1877) av verdi 1/120 spesidaler, dansk myntenhet (før 1875) av verdi 1/96 riksdaler = 1 1/2 øre, svensk myntenhet (før 1856) av verdi ...
  • fordel

    substantiv noe som er gunstig for noen eller gir noen et fortrinn, overtak e.l. (i forhold til en annen), jf. favør, det at en spiller på stillingen deuce kun trenger ett poeng til...
  • orientere

    verb plassere, vende i en bestemt retning, tegne himmelretningene inn på et kart, rette kart etter verdenshjørnene (slik at nord på kartet peker mot nord i terrenget), ...
  • tamp

    substantiv (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting, kort, løst stykke tau, del av tau (regnet fra enden av) slag, bank (egentlig av tauende), ende, avlang klump eller stykke, rå...
  • gidde

    verb orke, ha lyst til, få seg til ...
  • stemning

    substantiv (følelsesbestemt, midlertidig) sinnstilstand hos en person, sinnstilstand preget av glede, begeistring, tro, opplagthet, sinnstilstand, følelser som preger personer som ...
  • råtten

    adjektiv som er i ferd med å gå i oppløsning ved visse kjemiske (gassutviklende) reaksjoner, som vitner om at noe er råttent, morken, som inneholder råtnende bes...
  • hell

    substantiv (ikke selvforskyldt) medgang, fremgang, til forskjell fra uhell, (uforutsett, uberegnet) beleilig, gunstig hendelse, sammentreff, omstendighet e.l. ...
  • virkelig

    adjektiv som tilhører, representerer, er uttrykk for den sansbare, håndgripelige, eksisterende verden eller tilværelse (og ikke bare tilhører, er uttrykk for dr&oslas...
  • vending

    substantiv det å vende(s), velte(s) over på en annen side, endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverr...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • grave

    verb lage hull, fordypning, åpning (i jorden) ved å fjerne masse, frembringe (et rom, hulrom, fordypning e.l.) ved å grave, bryte opp, bearbeide, gjøre i stand (&a...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt