Det Norske Akademis Ordbok

sta

sta 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt staðr; beslektet med stå
BETYDNING OG BRUK
1 
om (trekk)dyr
 som (når det faller det inn) ikke vil flytte seg av flekken, ikke vil lystre
EKSEMPLER
  • sta som et esel
  • sta som en bukk
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 17
  • min sønn er som meg: sen til å snu og sta som en okse
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
2 
om person, handling
 stri
; envis
; påståelig
; stedig
EKSEMPLER
  • være sta på noe
  • være stolt og sta
SITATER
  • [en] sta og dum spidsborger
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 331 1924)
  • han kjente hennes sta gemytt
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • hun var infantil, barnslig, sta og sint som bare unger er
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • min egen stae dumhet
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • han var en sta jævel
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)