Det Norske Akademis Ordbok

vanning

vanning 
substantiv
BØYNINGen; vanningen, vanninger
UTTALE[va`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vanne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å vanne(s)
SITAT
  • 14 gartnere arbeider med pleie og vanning av trær og busker og plener og blomsterbed
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
2 
vanningssted
SITAT
  • ved vatningen ble han nødt til å snu
     (Johan Falkberget Johannes 23 1952)