Det Norske Akademis Ordbok

snuing

snuing 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu:`iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til snu, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å snu(s)
UTTRYKK
være sen/rask i snuingen
dialektalt
 være sen, rask i bevegelsen
 | jf. snu
  • [han var] litt sen i snuingen
     (Sigurd Hoel Arvestålet 83 1941)
  • [han var] tung og langsom i snuingen
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
  • kjapp i snuingen og rask i oppfattelsen
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)