Det Norske Akademis Ordbok

bybud

bybud 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Stadtbote
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 offentlig (av politiet) godkjent bud (med nummeridentitet) som påtar seg å bringe ting rundt i byen
 | jf. bærer
EKSEMPEL
  • bybud med uniformslue
SITATER
  • få fat i et bybud og lad ham besørge [brevet]
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 91 1879)
  • det er en personlig fornærmelse mod mig at antage, at jeg skulde være villig til at agere bybud for den slags meddelelser [trussel- og injuriebrev]
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 140 (1882))
  • fremmedord udtalt saan, at et bybud kunde rødme
     (Amalie Pettersen Pettersens 159 1911)
  • de store kufferter, som var laast og ventet paa et bybud
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 145 1929)
  • Yngve Hågensen … ble kastet ut i arbeidslivet som bybud i Halden
     (Aftenposten 30.04.2001/8)
  • ikke før han har satt seg, kommer bybud 44 med Heyerdahls Sorte Anna, direkte fra Blomqvist
     (Ketil Bjørnstad Jæger 355 2001)
  • jf. maleritittelen
     
    Bybud nr. 44
     (Christian Krohg 1906)
UTTRYKK
tørst som et bybud
muntlig
 svært tørst