Det Norske Akademis Ordbok

"å gli"

50 treff

  • grevsko

    substantiv hestesko med grev ...
  • hengliden

    substantiv det å gli hen eller bort ...
  • sidegli

    verb det å gli til siden, jf. side, dale sidelengs i skrå, hellende stilling ...
  • glidelense

    substantiv lense lagt ut i vassdrag for å få tømmer til å gli i riktig retning jf. ledelense ...
  • blindhålke

    substantiv hålke dekket av snø (slik at man ikke ser den) ...
  • baksele

    substantiv remmer omkring en hests bakkropp som fordeler tyngden og hindrer seletøyet i å gli fremover når man kjører nedover bakke til forskjell fra stassele ...
  • velbevandret

    adjektiv vel bevandret, vel hjemme (i noe) ...
  • sklisikker

    adjektiv som man ikke risikerer å gli, skli på ...
  • ermeholder

    substantiv (elastisk) ring, strikk, bånd til å hindre skjorteerme i å gli for langt ned ...
  • vognrekke

    substantiv rekke av vogner bak hverandre, rekke av jernbanevogner (f.eks. på stasjon) ...
  • glisikker

    adjektiv som sikrer en mot å gli ...
  • jernbanespor

    substantiv trasé, banelegeme med sviller og parallelt løpende jernbaneskinner ...
  • nesestring

    substantiv snor på en nikab som går langs brukerens neserot og holder øvre og nedre nikabdel fra å gli fra hverandre ...
  • krulle

    verb krølle, bøye i krull ...
  • sva

    verb ha løs bark, (være i ferd med å) løsne fra treet få (bark) til å løsne, lage ved å løsne barken ...
  • båtsmannsknop

    substantiv en type dobbeltknop (se dobbeltknute) som ikke glir og glipper, sannsynligvis den mest benyttede knuten når to tau av samme tykkelse skal knytes sammen ...
  • kamo

    substantiv kamuflasje ...
  • årette

    substantiv kile drevet inn i eller inntil noe (trenagle eller skaft på øks, hammer e.l.), for å hindre det i å gli ut ...
  • paradegren

    substantiv gren, disiplin hvor en nasjon dominerer gjennom lengre tid ...
  • raus

    substantiv det å rause, (stor) mengde av noe som (plutselig) velter over en voldsom, uvøren fart, iver e.l. ...
  • taktskifte

    substantiv skifte, (hurtig) forandring av takt ...
  • løype

    verb sette i bevegelse, gli rive av (bark), få (melk) til å oste seg ved oppvarming og bruk av løype, koke eller steke (noe) svakt, lettkoke opp, forvelle (dyrefô...
  • liebhaberi

    substantiv spesiell interesse (ofte samlerinteresse) som man dyrker til adspredelse eller morskap, forkjærlighet ...
  • stevnemøte

    substantiv avtalt (ofte hemmelig) møte, især mellom forelskede eller kjærester jf. date ...
  • utglidning

    substantiv det å gli, rase ut, det å fravike (især moralske) prinsipper, konvensjoner ...
  • glideflukt

    substantiv det å gli gjennom luften med utstrakte vinger (om fugl) eller uten bruk av motorkraft (om fly), stille bevegelse bort fra standpunkt eller posisjon som man tidligere har inntatt...
  • ekspert

    substantiv person som er særlig kyndig på et område eller i et fag ...
  • reis

    substantiv ferd jf. førstereisgutt, langreis, sjøreis, vendereis ...
  • peise

    verb piske med peis, svepe e.l., slå løs (på), fare (raskt), ha samleie (med) jf. beise ...
  • skrense

    verb gli (ukontrollert) sidelengs, støte borti, skrubbe mot (noe) (ved å gli på skrå, til siden), gli rykkevis ut (fordi kraften blir for stor), avvekslende fire...
  • skøyte

    substantiv fotredskap, sko, støvel med skinne til å gli på is med, hurtigløp på skøyter jf. kunstløpsskøyte, ishockeyskøyte, hurtigl&o...
  • gondol

    substantiv lang, smal, høystavnet robåt til fart på kanaler (oftest med rom for passasjerer), drevet frem av en eller to roere (gondolierer), kurv eller båtformet konst...
  • rape

    verb gli ut, styrte (ned) danne stjerneskudd ...
  • fallrep

    substantiv åpning i rekke eller skansekledning (som man går om bord i eller forlater skipet gjennom), fallrepstrapp ...
  • uhyre

    substantiv (stort og) fælt, skremmende (fabel)vesen, jf. havuhyre, sjøuhyre, ondt, fælt, brutalt menneske ...
  • forsats

    substantiv noe som plasseres foran noe annet for å oppfylle et bestemt formål, jf. forsatslinse, skrått innhakk i bjelke, til støtte for tilskåret ende av skr&ari...
  • gli

    verb bevege seg jevnt og lett (friksjonsløst, lydløst), forløpe uten vanskeligheter, utvikle seg umerkelig miste støttepunktet, fotfestet (på grunn av gla...
  • glid

    substantiv det å kunne gli ...
  • splint

    substantiv flis, (spisst, skarpt) stykke (av f.eks. tre, stein, glass, metall) som er revet av, sprengt løs ved hugg, slag, støt, sprengning e.l., liten del jf. granatsplint, bensp...
  • start

    substantiv det å starte (under løp, renn e.l.), gjennomføring av eller deltagelse i løp, konkurranse jf. flying start, første, innledende del av periode eller f...
  • utfor

    preposisjon og adverb ut foran, ned på fremsiden av, ute foran ut og foran, ned på fremsiden, ute foran ...
  • sløyfe

    substantiv bånd, lisse e.l. som er knytt på en måte som gir to løkker og to løse ender (og som løses opp når man trekker i endene), pyntebånd (...
  • skylle

    verb strømme sterkt og i stor mengde, strømme, flomme føre, rive med seg, føre, drive (en person til et bestemt sted) rense, vaske i (rennende) vann, rense (t&o...
  • trinn

    substantiv skritt, steg (ofte med tanke på lyden som lages), skritt, steg i dans, skritt, steg (i ens livsførsel, ferd, opptreden e.l.), skritt jf. fottrinn, flate, avsats som man t...
  • fange

    verb få i sin vold og berøve friheten, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller beslå løst e...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • sak

    substantiv tvistemål mellom to parter som er gjenstand for rettslig behandling, mellomværende som er gjenstand for oppgjør mellom to parter, mannebot jf. prosess, mordsak, tyv...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt