Det Norske Akademis Ordbok

utglidning

utglidning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utglidningen, utglidninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utglidningen
ubestemt form flertall
utglidninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utglide (eldre form av utgli), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gli, rase ut
SITATER
  • utskytende åsrygger, dannet av ur efter skred og utglidning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 102)
  • [klatreren] klarte å stoppe sin utglidning ved hjelp av isøksen og ble igjen på toppeggen
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 8 1943)
  • nye utglidninger [i Selbusjøen]
     (Aftenposten 1951/201/5/3)
2 
overført
 det å fravike (især moralske) prinsipper, konvensjoner
EKSEMPEL
  • moralsk utglidning
SITATER
  • [det inntrer] en reaktion mod udglidningerne
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 220)
  • det hadde hendt at også [herr Fischhof] kom for sent til måltidene … Det ble ikke tatt lett på den slags utglidninger hos fru Heitzman
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)