krulle
verb
MODERAT BOKMÅLkrullet, krullet, krulling 
preteritum
krullet
perfektum partisipp
krullet
verbalsubstantiv
krulling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kru`l:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krullen
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
bøye i krull
; slå krøll på
SITATER
-
[lammet] snurret og krullet paa halen og sa bæh!
-
[røyskattungen] trengte mest ingen rum når den krullet sig sammen