skøyte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skøyten, skøyter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skøyten
ubestemt form flertall
skøyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃøi`tə]
ETYMOLOGI
dansk form skøjte, av eldre dansk skejte, fra engelsk skate, fra nederlandsk schaats 'stylte, skøyte', fra gammelfransk escache 'treben', fra germansk; samme ord
som skeise
BETYDNING OG BRUK
1
særlig i flertall
fotredskap, sko, støvel med skinne til å gli på is med
EKSEMPEL
-
gå, løpe, renne på skøyter
SITATER
-
[Waage] spænder sine skøiter af
-
hvorfor er hun ikke paa skøiter?
-
snablede skøjter| jf. snablet
-
han har to raggsokker ekstra og morgenutgaven av Aftenposten i hver skøyte(Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
-
russeren … måtte skifte lisse på en skøyte
-
vi skulle slite med sløve skøyter og ski med dårlig glid(Tove Nilsen Kreta-døgn 10 2003)
1.1
i flertall
skøyter
idrett
hurtigløp på skøyter
; skøytesport
SITAT
-
amatørstevner i skøyter og friidrett(Oslo byleksikon (2010) 186)
2
muntlig, overført, sjelden
ben
; fot
SITAT
-
i marinesjargongen blir … beina kalt skøyter akkurat som i dansk