Det Norske Akademis Ordbok

glid

glid 
substantiv
BØYNINGen; gliden
UTTALE[gli:]Uttale-veiledning
VARIANTERgli▵ (skjult gled)
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til glide (eldre form av gli)
BETYDNING OG BRUK
det å kunne gli
; mulighet til å gli
; glidning, glidende bevegelse
SITATER
  • isen hadde god glid
     (Morgenbladet 1927/65/8/5)
  • det er gli på skien
     (Aftenposten 1929/108/4/3)
  • slite med sløve skøyter og ski med dårlig glid
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 10 2003)
  • de smurte om skiene våre, og glien ble fantastisk bra
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
UTTRYKK
på glid
i glidende bevegelse
; i gang
  • kom man først paa glid, fulgte man sagtens selv i lystig fart efter [steinene og ned i dypet]
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 117 1858)
  • [han] vilde faa [lasset] paa glid
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 107 1879)
  • han havde faaet munden saa godt paa glid
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 277 1879)
  • strax paa glid han lystigheden faar
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 70)
  • da han først var sat paa glid, grebes han af denne gammelmandskjærlighed, der i lige grad forynger og forblinder
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 145 1882)
  • vi to sitter her og hjælper vor lykke paa glid
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 166 1915)
hjelpe/få/sette på glid
overført
 hjelpe (noen) i gang med å snakke, fortelle