forsats
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forsatsen, forsatser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsatsen
ubestemt form flertall
forsatser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`r:-]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
noe som plasseres foran noe annet for å oppfylle et bestemt
formål
| jf. forsatslinse
EKSEMPEL
-
et bor med fire forskjellige forsatser
2
bygningsfag
skrått innhakk i bjelke, til støtte for tilskåret ende
av skråbjelke, som boltes fast til bjelken
3
bokbinderfag
blad, dobbelt ark som ved innbindingen forbinder perm
og bokblokk ved at arket limes til
permens innside (og heftes med og/eller limes til bokblokken)
SITATER
-
fremre forsats viser Hieronimus Scholeus’ kobberstikk «Bergen» (ca. 1580), mens bakre forsats er hentet fra Erik Pontoppidans Norges Naturlige Historie (1752–53)
-
heftebåndene falt bort på 1830-tallet, og foreningen mellom bokblokk og perm ble helt avhengig av sammenklebingen mellom forsats og perm
-
som overtrekk eller forsats brukes marmorerte mønstre også i dag, men da oftest som maskinelt utført marmorering eller som trykte ark