Det Norske Akademis Ordbok

reis

Likt stavede oppslagsord
reis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reisen, reiser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reisen
ubestemt form flertall
reiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som reise; jf. nederlandsk reis
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller sjøfart
 ferd
; (lang) tur
 | jf. førstereisgutt, langreis, sjøreis, vendereis
SITATER
  • hun, som for hver rejs, han for, voxet var saa smuk og stor
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 504)
  • da isen løsned for lindvejrs bør, gik Terje med briggen på rejs
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • det var min første rejs
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
  • aa, neimen for bør [ryggsekk], som [kramkaren] har paa sin reis!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 20 1908)
  • [gresstorv] som nok laa paa reis nedover mot stupet
     (Hans E. Kinck Ungt folk 28 1924)
     | holdt på å gli
UTTRYKK
siste reis
1 
siste reise for sjømann eller fartøy
  • [«Lingard»] stevnet op fjorden på sin siste reis
     (Tidens Tegn 1936/70/3/3)
  • «Havørns» siste reis
     (Aftenposten 1936/297/7/1–2)
     | om reise i luften
2 
overført, om døden (oppfattet som en reise ut av livet)
  • gjøre sin siste reis
  • nu sidste reis mig forestaaer, – Sing, Sailor, oh! Afsted til Himlen Farten gaaer. – Sing, Sailor, oh!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 326)