Det Norske Akademis Ordbok

stevnemøte

stevnemøte 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd stevne
BETYDNING OG BRUK
avtalt (ofte hemmelig) møte, især mellom forelskede eller kjærester
 | jf. date
SITATER
  • de stevnemøder, han og Marit havde havt oppaa hammeren, lagdes ham stærkt tillast
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 96)
  • å ha stevnemøte i Paris var blitt mer og mer håpløst [på grunn av all rushtrafikken]
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 35 1968)
  • kanskje følte han nå, etter alle disse stevnemøtene, at noe mellom dem var på vei til å gli opp på et annet plan
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter 42 1999)
  • tankene hans kvernet stadig rundt hennes mystiske stevnemøte: Hvem var det hun pyntet seg for?
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • allerede den første kvelden avtalte vi et stevnemøte, og snart var affæren i gang
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 77 2004)