Det Norske Akademis Ordbok

viskes

50 treff

  • planovergang

    substantiv krysning av vei og jernbanelinje i samme plan jf. plankryss ...
  • tavlesvamp

    substantiv svamp til å tørke av (skole)tavle med ...
  • fårekjøtt

    substantiv kjøtt av sau jf. får ...
  • nistemat

    substantiv niste ...
  • reisedram

    substantiv dram som drikkes (til avskjed) før avreise jf. ferdessup ...
  • kornbygd

    substantiv bygd hvor det dyrkes (kan dyrkes) mye korn ...
  • fjell-li

    substantiv li i en fjellside ...
  • ansvarshavende

    adjektiv som har, bærer ansvar (for noe) ...
  • allalderlitteratur

    substantiv litteratur som henvender seg til både barn og voksne jf. barnelitteratur ...
  • snik

    substantiv hank til å bære fisk i, lite, eskeformet spann ...
  • fotballbane

    substantiv rektangulær (gress)bane med mål i hver ende, brukt til fotballspill ...
  • kilosfisk

    substantiv fisk som veier 1 kg eller mer ...
  • dikterkunst

    substantiv den kunst en dikter utfører, dikterisk produksjon ...
  • påkjørsel

    substantiv det å påkjøre(s), det å påkjøre(s) ...
  • småsøstre

    substantiv søstre som er yngre (enn det søskenet som de sees i forhold til) jf. småsøsken ...
  • forkortelse

    substantiv det å forkorte(s), kortord, forkortet skrivemåte ...
  • kveldsskift

    substantiv skift som foregår om kvelden, jf. kveldsvakt, gruppe personer, skift som arbeider kveldsskift, (del av) arbeid som foregår om kvelden ...
  • sensasjonslysten

    adjektiv lysten på, ivrig etter å oppleve sensasjon(er) ...
  • gruveby

    substantiv samling av anleggsbygninger og bolighus rundt, ved en gruve ...
  • raffinere

    verb rense (for fremmede, uønskede bestanddeler), gjøre finere, edlere ...
  • forsommer

    substantiv første del av sommeren (omtrent frem til sankthans) ...
  • lynne

    substantiv sinnelag ...
  • helsikes

    adjektiv helvete, fordømt, helvetes ...
  • eksposisjon

    substantiv det å utsettes for en viss påvirkningsfaktor, eksponering, utsatthet med tanke på forhold (vindretning, vindstyrke, solvarme) som kan føre til skred, f&osl...
  • glefs

    substantiv det å glefse (en enkelt gang), det å gjø kort og støtvis, gap hos hund e.l. ...
  • kuling

    substantiv sterk vind (men svakere enn storm), vind av styrke mellom 6 og 8 på Beauforts skala (vindhastighet ca. 11–21 m/s (meter pr. sekund) ...
  • levetid

    substantiv tid, tidsrom da noe(n) (et menneske, et dyr, en organisme) lever, dom, straff, fengsel på livstid, tidsrom et foretagende, tiltak e.l. består tid (antall år) en bruk...
  • samtykke

    substantiv tillatelse ...
  • gruve

    substantiv anlegg med underjordiske ganger hvor man utvinner metaller, mineraler e.l., (jordens) dyp, det dype, skjulte fordypning eller innhuling (i jorden, i terrenget)fangstgrop, garvegruve, ...
  • uhyre

    substantiv (stort og) fælt, skremmende (fabel)vesen, jf. havuhyre, sjøuhyre, ondt, fælt, brutalt menneske ...
  • sprike

    verb spile ut, (med åpne mellomrom) stå ut, opp, stå, ligge med strittende, utspilte lemmer, horn, grener e.l., vise åpning, være motstridende gjøre se...
  • gløde

    verb lyse, brenne (uten flamme), verke, brukes intensivt skinne, lyse med sterkt rød farge, være fylt av sterk følelse, lidenskap, jf. glødende, få (noe)...
  • magasin

    substantiv sted hvor et større forråd av noe er lagret, del av maskin, anlegg e.l. hvor noe oppbevares inntil det skal brukes, beholder til ammunisjon i skytevåpen, basseng f...
  • fiksere

    verb feste linjer ved hjelp av fiksativ, feste (bilde, kopi e.l.) på en fotografisk plate eller ved hjelp av kjemisk bad (slik at det blir ufølsomt for lysinntrykk), væ...
  • brist

    substantiv revne, (mindre) bruddskade lyd, knall av noe som brister, lyte, mangel ...
  • fjes

    substantiv ansikt, overflate, utseende, person jf. ansikt ...
  • rolig

    adjektiv som ikke beveger, rører på seg, som beveger seg langsomt, foregår med langsom bevegelse som ikke forstyrrer, er preget av støy e.l., fri for krig, kriser, br...
  • masse

    substantiv (plastisk og uformelig) stoff, substans, materie (som noe skal formes eller fremstilles av), noe som fortoner seg stort og uformelig med uklare konturer jf. fyllmasse, papirmasse, men...
  • punkt

    substantiv lite, rundt merke, prikk som tegn på at en note eller pause skal forlenges med det halve, opphøyet type i skrift for blinde, (ganske) liten rund flekk, noe som (sett p&ar...
  • viske

    verb binde, knytte sammen høy eller halm til visker, vondler, til krøtterfôr, fjerne (flekker, støv e.l.) ved å gni eller tørke, rense (kanonl&osla...
  • hjørne

    substantiv sted, parti hvor to linjer eller flater løper sammen i (rett) vinkel, sett utenfra, sted hvor to sammenløpende eller kryssende gater eller to sammenløpende sider ...
  • signal

    substantiv fysisk hendelse (f.eks. variasjon i spenning, strøm, lys, lydbølge) som er bærer av informasjon fra en sender til en mottager, (enhver form for) elektrisk impuls, ...
  • igjennom

    preposisjon, adverb gjennom, gjennom, gjennom gjennom, helt ut ...
  • nød

    substantiv nødvendighet, mangel på eksistensmidler, vanskelig, prekær (farlig) situasjon, stillingbarnsnød jf. nødbrems, nødnummer, nødproviant, ...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • føle

    verb ta, kjenne på, kjenne på (følelse, opplevelse e.l.), kjenne (på noe konkret), motta inntrykk av (noe) gjennom berøring, trykk eller temperatur, motta ...
  • vente

    verb regne med som noe som vil inntreffe eller bli en til del, gjøre seg (sikker) forhåpning om, regne med (noe) som en selvfølge, som noe man har krav på, v&aeli...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt