Det Norske Akademis Ordbok

kuling

kuling 
substantiv
BØYNINGen; kulingen, kulinger
UTTALE[ku:`liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kuling, til verbet kule 'blåse friskt'; jf. kule og suffikset -ing; muligens påvirket av nederlandsk koeling 'avkjøling', til verbet koelen 'bli kald, fryse'
BETYDNING OG BRUK
1 
sterk vind (men svakere enn storm)
EKSEMPEL
  • brisen øket til kuling
SITATER
  • Konsul Bernick: «Kan vi vente storm?» – Købmand Vigeland: «En stiv kuling ialfald.»
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 147 1877)
  • der blaaste en hel kuling af østlig vind
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 35 1903)
  • det stikker en kuling gjennom byen fra viddene i nord
     (Øivind Hånes Venterommet der sporene viskes ut LBK 1992)
  • kuling med storm i kastene
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • overført
     
    den friske kuling som [Ibsens «Brand»] løste, gjorde sin gjerning ikke bare i norske, men også i danske, svenske og finske farvann
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 196)
2 
meteorologi
 vind av styrke mellom 6 og 8 på Beauforts skala (vindhastighet ca. 11–21 m/s (meter pr. sekund)
SITAT
  • når vinden først snudde, ville den komme opp i kulings styrke, orkan!
     (Morten Jørgensen Kongen av København 347 1997)
UTTRYKK
liten kuling
vind av vindstyrke 10,8–13,8 m/s
stiv kuling
vind av vindstyrke 13,9–17,1 m/s
sterk kuling
vind av vindstyrke 17,2–20,7 m/s