sprike
verb
MODERAT BOKMÅLspriket / sprikte, spriket / sprikt, spriking 
preteritum
spriket / sprikte
perfektum partisipp
spriket / sprikt
verbalsubstantiv
spriking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri:`kə]
ETYMOLOGI
beslektet med spre
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.2
stå, ligge med strittende, utspilte lemmer, horn, grener
e.l.
2
dialektalt
gjøre seg bred
; briske seg
; vise seg, (prøve å) tiltrekke seg oppmerksomhet på iøynefallende, ostentativ måte
1
spile ut
; strekke, sette ut fra hverandre
EKSEMPLER
-
sprike fingrene
-
sprike med fingrene, tærne
SITATER
-
vidt sprikende fingre
-
hundene sprikede med fødderne og sparkede imod
1.1
(med åpne mellomrom) stå ut, opp
; stritte
SITATER
-
midt i elven spriked altid endel master af smaaskuter
-
[huset] var halvt oprevet, og stokkene spriket
-
trærne på Sankt Hanshaugen spriker med tomme grener mot den triste himmelen
-
stråhatten sprikte til alle kanter, likeledes paraplyen, som knapt tålte mer regn(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
1.2
stå, ligge med strittende, utspilte lemmer, horn, grener
e.l.
EKSEMPEL
-
et sprikende jur| jur med strittende spener
SITATER
-
i kisten ligger der et lig og spriker i fingrene
-
rensdyrskallen som spriker over gavlen
-
[trærne var] avløvede, stod tomme og sprikende
-
sprike kan hun. Hun spriker for minst tusen franc| spre bena for samleie
-
sprikende fingre på veivende hender
1.3
om plagg
vise åpning
; gape
EKSEMPEL
-
kjolen spriker bak
SITAT
-
lommene sprika ut på den gamle, velbrukte frakken
1.4
overført
være motstridende
EKSEMPEL
-
meningene spriker i alle retninger
SITAT
-
det vil vanligvis være sterkt sprikende preferanser og mål innad i en organisasjon
2
dialektalt
gjøre seg bred
; briske seg
; vise seg, (prøve å) tiltrekke seg oppmerksomhet på iøynefallende, ostentativ måte
EKSEMPEL
-
gå og sprike med silkeslips
SITAT
-
gaa og sprike med en tyk lommebok