Det Norske Akademis Ordbok

viske

viske 
verb
BØYNINGvisket, visket, visking
UTTALE[vi`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av visk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 binde, knytte sammen høy eller halm til visker, vondler, til krøtterfôr
; vondle
SITATER
  • man visker vaandler til en kyr paa baas
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 55 1925)
  • de forskjellige fórsurrogater blev sedvanlig «visket» til en bylt eller «vondel»
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 139 1932)
fjerne (flekker, støv e.l.) ved å gni eller tørke
SITATER
  • lad et livspust af dig viske støvet fra den skumle krog
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 234)
  • visk straks pletten av ruten som solen skinner paa
     (Minda Ramm Valgaar 69 1909)
UTTRYKK
viske av
tørke, børste av støv eller smuss
  • [hun] visket av sætet med sine hænder
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 140 1923)
  • konen visker av en stol med forklædet og setter den frem: Slikt storfremmed! Dokker maa værsaagod at sætte Dokker
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 224 1913)
  • husk nu paa at viske alt dette [sølvtøyet] pent av igjen og læg det ned i bomulden sin igjen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 42 1915)
  • han visker av ventilen, og ser de arabiske havnearbeiderne [som] venter på signalet til å komme om bord
     (Gunnar Larsen Bull 65 1938)
viske bort/vekk
1 
tørke, gni bort
  • bedstemoren visket taarene bort med haandbaken
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 123 1917)
  • Bull stanser ved utgangen fra badet, og visker vekk et efterslett av svett
     (Gunnar Larsen Bull 112 1938)
2 
fjerne med viskelær
  • [bøker] fulle av spørsmålstegn og blyantstreker som han hadde strevet med å viske bort
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 13 1988)
  • jeg skulle ønske [pennen] var en blyant, så jeg kunne visket vekk det som ble feil
     (Kari Bøge For alt jeg vet 10 2000)
3 
overført
 ta bort
; få til å forsvinne
  • overført
     
    ere [skyene på pannen] smaa, da visker jeg dem bort med et kys
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 371)
  • to mann i toppen av tårnet [på ubåten] ble visket bort som av en usynlig hånd
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 580 1947)
  • for hver gang hadde han visket litt av sitt eget bort
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 280 1997)
  • mørket visket bort tilløpene til dekorative høstfarger, gjorde bladene som dalte gjennom luften usynlige
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • de vonde minnene fra barndommen ble langsomt visket vekk
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
viske ut
1 
slette ut og gjøre usynlig (ved å fylle igjen, dekke til, skjule konturene e.l.)
  • vinden staar paa land og visker ud ens fodspor [i sanden]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 41)
  • frosttaaken tok til at stige indover fra fjorden og viske ut skyggerne over volden
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 42 1925)
  • det blev en sneiling, der visket ut alting
  • mens du står slik og betrakter [vannperlene], forsvinner de gradvis, visket ut av luftens åndedrag … og av solen
     (Olav Angell Oslo i skumring 281 1991)
  • under figuren står skrevet et navn med bokstaver som nesten er visket ut av vær og vind
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2 
fjerne, stryke ut (noe som er skrevet eller tegnet med blyant) ved hjelp av viskelær
  • viske ut og skrive på nytt
     | jf. viske
  • han [tok] fram notatblokka for å skrive ned noen stikkord, men etter å ha visket ut en håpløs skisse av en logo, hadde han glemt hva han skulle notere
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • [han] griper tak i viskelæret og visker ut løkken i g-en han ikke var fornøyd med
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 30 2018)
3 
overført
 gjøre (trekk, drag, kontur) utydelig eller usynlig (under noe som dekker, skjuler e.l.)
 | jf. utviske
  • [skjeggroten] visket ut under ansiktets form
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 97)
  • [hans] smukke ansiktstrekk var noe visket ut av fett
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 78 1938)
4 
overført
 gradvis, etter hvert fjerne, slette ut (egenart, særpreg)
  • har man, som De [Peer] visket halvt sig ud, – så nytter hverken svovl eller kali-lud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 255)
  • det var ikke lett å viske ut sporene av en flere århundrer gammel sprogkultur
     (Jens Bjørneboe Jonas 37 1955)
5 
overført
 slette ut, fjerne (fra minne eller hukommelse)
  • et kejserligt embede, som synes hånligt visket ud af erindringen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 247 1873)
  • selve ferden gjennom strykene er så godt som visket ut av hukommelsen
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • de to journalistene bør viskes ut av historien!
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
viske over
overført
 glatte over, jevne ut (motsetninger, disharmonier e.l.)
  • et fruentimmer maa ha lidt af kattepoten, kunne viske over og faa det elskværdige frem
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 220 1886)
2.1 
militærvesen, om eldre forhold
 rense (kanonløp) med visker
2.2 
gni eller tørke (øye, munn e.l., særlig for å fjerne spor etter at man har sovet, grått, spist e.l.)
SITATER
  • [han] visker en tåre af øjet
     (Henrik Ibsen Gengangere 98 1881)
  • viske øinene
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 89 1896)
  • [Nora] putter makronposen i lommen og visker sig om munden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 8 1879)
2.3 
dialektalt, om fisk
 slå, daske (med stadig, gjentatte slag mot vannskorpen)
SITAT
fjerne, stryke ut (noe som er skrevet med blyant eller penn) ved hjelp av viskelær
 | jf. viske ut
EKSEMPEL
  • viske og radere