Det Norske Akademis Ordbok

glefs

glefs 
substantiv
BØYNINGet; glefset, glefs
UTTALE[glefs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til glefse
BETYDNING OG BRUK
1 
det å glefse (en enkelt gang)
SITATER
  • ryk og nap i bjørnepelsen fra alle kanter, dask og glefs til svar
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 307 1903)
  • felefransen jafset rypa i sig med nogen få glefs
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 107 1926)
  • Elling ser for seg den enorme [gjedde]kjeften som åpner seg uten varsel, og sluker hele hodet hans i et eneste glefs
     (Øivind Hånes Venterommet der sporene viskes ut 31 1992)
2 
sjelden
 det å gjø kort og støtvis
SITATER
  • denne gang var det ikke stød og glefs, men det gik i fuld los
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
  • [hundene] gav med mellemrum glæfs imod al uroen derborte
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 200 1904)
3 
dialektalt
 gap hos hund e.l.
SITAT
  • kast penge i glefsen på kjøterne, så gjør de hverken om ågerdalere eller blodpenge
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 230 1923)