Det Norske Akademis Ordbok

gjentagende

32 treff

  • skumberg

    substantiv stor bølge med skum på toppen ...
  • gjenta

    verb utføre (en handling) på ny, om igjen, hende, gjøres på ny si, uttale på nytt (muntlig eller skriftlig noe som tidligere er sagt)flere etter hverandre, ...
  • knipeøvelse

    substantiv trening av bekkenbunnen ved at man gjentagende strammer musklene for så å slippe opp igjen ...
  • flappe

    verb avgi lyd ved at noe raskt (og gjentagende) støter sammen ...
  • snubler

    substantiv person som (ofte, gjentagende) snubler ...
  • prologisere

    verb skrive prolog (til et verk) ...
  • stalker

    substantiv person som (gjentagende og på en ubehagelig måte) følger etter noen ...
  • bunden

    adjektiv forpliktet, se binde, bunden form/stil, bunden rotasjon ...
  • gitarlick

    substantiv liten frase, forbindelse av (melodi)toner, som kan brukes som innskudd når man spiller, eventuelt som del av improvisasjon ...
  • tappe

    verb banke lett (mot noe), gjentagende banke lett mot noe ...
  • stalke

    verb (gjentagende og på en ubehagelig måte) følge etter noen ...
  • rite

    substantiv tradisjonsbestemt, ofte symbolsk kulthandling, seremoni, jf. ritus, gjentagende handling (som følger et fast mønster og oppleves nødvendig) ...
  • trikse

    verb bruke triks, knep, holde en fotball i luften ved å sparke og nikke den gjentagende, manipulere ...
  • stotre

    verb snakke med stadige korte avbrudd, hakkete ...
  • reklamere

    verb forlange tilbakelevert eller utlevert, påtale, klage på mangler ved (mottatt vare eller levering, utført arbeid e.l.), etterlyse, befale ...
  • krøpling

    substantiv person med kropp som er misdannet eller skadet så det går ut over bevegeligheten, jf. funksjonsnedsettelse, funksjonshemmet, individ med mangelfullt utviklede evner ...
  • pikselere

    verb fremstille, gjengi ved hjelp av piksler, fremstille, gjengi ved hjelp av forholdsvis store piksler, vises i piksler som er så store at bildet oppleves som kornete ved hjelp av ...
  • regelrett

    adjektiv som samsvarer med gjeldende, anerkjente regler og normer, som foregår fast og gjentagende, rent ut sagt ...
  • kverne

    verb male med kvern, utføre prosess mekanisk og tankeløst (gjentagende) dreie, virvle rundt (som et møllehjul)dure ...
  • ringle

    verb frembringe (hurtig) gjentagende (sped og) klirrende lyd, lyde med (sped og) klirrende lyd ...
  • vift

    substantiv svakt, mildt pust av vind, svak, rytmisk gjentagende luftstrøm (fra en persons åndedrett), svakt blaff i, av noe som beveges av vinden liten, rask bevegelse, lite vink (m...
  • annenhver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen hver nummer to i en rekke (med gjentagende fradrag, overhopping av den foregående), ...
  • repetere

    verb gjenfortelle, gjenta, ha mekanikken slik innstilt at det er mulig å spille samme tone flere ganger i rask rekkefølge, lese igjennom, gjennomgå (lærestoff, pe...
  • mase

    verb være hektisk opptatt, (stadig og gjentagende) be, trygle, formane ...
  • variant

    substantiv form som avviker fra en hovedform, hovedtype (f.eks. av arbeid, dyr, plante, fenomen e.l.), varierende form av ord, uttrykk, skrivemåte, varierende, avvikende form av hån...
  • tromme

    verb slå, spille (på) tromme, frembringe lyd som minner om trommeslaghamre gjentagende med nebbet mot et underlag etter et (for arten) fast mønster, for kommunikasjon m...
  • brev

    substantiv skriftlig dokument som hjemler, bekrefter, erklærer noe, jf. diplom, lukket skriftlig meddelelse av privat eller offisiell karakter sendt med postvesenet eller med bud, skrift ...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • hakke

    verb slå, hugge gjentatte ganger med en skarp eller spiss gjenstand, gjøre gjentatte bevegelser i, på noe med en hakke, dele (hugge, skjære) i småbiter under...
  • helst

    adverb med størst lyst, snarest, oftest, jf. først og fremst, (som) det skal være ...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • hugge

    verb føre, svinge, drive (skarpt redskap) med eggen mot eller inn i noe(n), i vanvare påføre seg selv hugg (i en bestemt kroppsdel), kjempe (mot hverandre) med huggv&ar...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt