Det Norske Akademis Ordbok

vift

Likt stavede oppslagsord
vift 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; viftet, vift
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
viftet
ubestemt form flertall
vift
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vift]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vifte (verb)
BETYDNING OG BRUK
svakt, mildt pust av vind
; liten, lett luftning
SITATER
1.1 
sjelden
 svak, rytmisk gjentagende luftstrøm (fra en persons åndedrett)
SITAT
1.2 
svakt blaff i, av noe som beveges av vinden
SITAT
liten, rask bevegelse, lite vink (med hånden eller med flagg) som tegn, signal, hilsen
SITATER
  • et vift af lette lin løsner styrtende lavin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 211)
  • [han hadde] et blink i øiet eller et vift med haanden til hver en unge
     (Peter Egge Inde i Fjordene 71 1920)
  • han [gjorde] et vift med søvesten
     (Johan Bojer Samlede verker IV 38)
  • [han] feide de siste rester av hennes ord til side med et bydende vift av sine hender
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 64 1938)
det å vifte (en annen eller seg selv) for å kjøle mot varme
; enkelt viftende bevegelse
SITAT
  • [huldren] kjøler med vift af et skræppeblad de deilige nøgne skuldre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 189)