ringle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ringlen, ringler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ringlen
ubestemt form flertall
ringler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋlə]
ETYMOLOGI
til ringle (verb)
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
noe som har form som en ring
; spiral
SITAT
-
[håret veltet] sig i linbleke, skinnende ringler om hendes aasyn og nakken