kverne
verb
MODERAT BOKMÅLkvernet, kvernet, kverning 
preteritum
kvernet
perfektum partisipp
kvernet
verbalsubstantiv
kverning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæ:`rnə]
ETYMOLOGI
avledet av kvern
BETYDNING OG BRUK
1
male med kvern
EKSEMPLER
-
kverne kjøtt
-
kverne kaffebønner
-
kverne mandler
SITATER
-
hun [stod] bøyd over kjøkkenbenken og kvernet pepper over kotelettene(Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
-
mamma kverner elgkjøtt vi får fra elgjegerne i familien, og steker kjøttkaker av det(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 102 2021)
1.1
overført, nedsettende
utføre prosess mekanisk og tankeløst
SITATER
-
Stortinget kverner ustoppelig ut lover i den naive tro at lover løser ethvert samfunnsproblem(Farmand 1972/7/6/2)
-
å bli kvernet gjennom rettsapparatet(Tidens Krav 1975/70/5/7)
2
(gjentagende) dreie, virvle rundt (som et møllehjul)
SITATER
-
tiden paa Hamar var som en evje, hvor hun og Olav var blit kvernet i ring
-
det kjentes som hodet var fullt av kvernende sand
-
de to setningene … fortsetter å kverne rundt i hodet mitt
-
[det] kvernet … inne i meg: «de liker ikke hverandre …»
-
han ble liggende i sengen, søvnløs, og kverne på de samme, umulige tankene
2.1
dure
; surre
; suse
SITAT
-
byen hernede som mumler og kverner