Det Norske Akademis Ordbok

stalker

stalker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stalkeren, stalkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stalkeren
ubestemt form flertall
stalkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk stalker, avledet av stalk 'snike etter noen'; se stalke
BETYDNING OG BRUK
person som (gjentagende og på en ubehagelig måte) følger etter noen
; forfølger
SITATER
  • den psykotiske stalkeren, han med vrangforestillingene, begynner å dukke opp
     (Aftenposten 31.07.2004/12)
  • de fleste som opplever å bli forfulgt, er vanlige folk, og stalkeren er mest sannsynlig en de kjenner
     (Dagsavisen 10.05.2010/34)