Det Norske Akademis Ordbok

variant

variant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; varianten, varianter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
varianten
ubestemt form flertall
varianter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[varia´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk variante, substantivering i femininum av variant, av latin varians (genitiv variantis), presens partisipp av variare; se variere
BETYDNING OG BRUK
form som avviker fra en hovedform, hovedtype (f.eks. av arbeid, dyr, plante, fenomen e.l.)
SITATER
  • varianter av Munchs arbeider
     (Aftenposten 1939/12/3/4)
  • skapningen i vekst, i utrolige varianter
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 90 1943)
  • våre lyster er bare varianter av det regulære følelsesliv
     (Gunnar Larsen I sommer 179 1932)
  • varianter av en og samme hovedstemning
     (Nationen 1938/289/3/4)
  • [stykket] var skrevet … i realistisk stil, bortsett fra gjentagelsen av sluttsekvensen i to varianter
  • historien foreligger i to varianter, og noe sant kan det være i begge
     (Tom Lotherington Wildenvey 76 1993)
  • ibis er altså en vannfugl som det finnes flere varianter av
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 124)
filologi
 varierende form av ord, uttrykk, skrivemåte
; avvikende lesemåte
 | jf. variantapparat
SITATER
2.1 
varierende, avvikende form av håndskrift, litterært verk, fortelling e.l.
SITAT
  • en variant av sagnet finnes i «En kort beskrivelse av Helgelands fogderi», MS. nr. 333 i 40 i Trondheims Videnskapsselskaps samling
     (Nordlands Avis 22.04.1927/2)
språkvitenskap
 avvikende form av uttale
; avvikende språkform
SITATER
  • [et riksspråk som] dannet en fast norm og fellesnevner blant alle dialektiske varianter
     (VG 1952/90/3/7)
  • [Riksmålsvernet] hevdet at utvalget måtte ta utgangspunkt i akseptable varianter innenfor 1938-normalen og stille dem side om side med vanlig brukte riksmålsord
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 552 2008)
UTTRYKK
fonetisk variant
særform av uttale av fonem i en viss forbindelse (f.eks. den stemmeløse r foran k og p i østnorsk)
  • ‘lissom’ er en fonetisk variant av ‘liksom’