variant - Det Norske Akademis ordbok

variant

substantiv

BØYNINGen; varianten, varianter

UTTALE[varia´nt]

ETYMOLOGI

fra fransk variante, substantivering i femininum av variant, av latin varians (genitiv variantis), presens partisipp av variare; se variere

BETYDNING OG BRUK

form som avviker fra en hovedform, hovedtype (f.eks. av arbeid, dyr, plante, fenomen e.l.)

SITATER

varianter av Munchs arbeider

(Aftenposten 1939/12/3/4)
skapningen i vekst, i utrolige varianter

(Magnhild Haalke Syv år ved havet 90 1943)
våre lyster er bare varianter av det regulære følelsesliv

(Gunnar Larsen I sommer 179 1932)
varianter av en og samme hovedstemning

(Nationen 1938/289/3/4)
[stykket] var skrevet … i realistisk stil, bortsett fra gjentagelsen av sluttsekvensen i to varianter

(Trine Næss Mellomkrigstidens teater i den norske hovedstaden 246 1994)
historien foreligger i to varianter, og noe sant kan det være i begge

(Tom Lotherington Wildenvey 76 1993)
ibis er altså en vannfugl som det finnes flere varianter av

(Liv Køltzow Essays 1975–2004 124)

filologi

varierende form av ord, uttrykk, skrivemåte

; avvikende lesemåte

| jf. variantapparat

SITATER

jeg har gjentagende bedet dig [Asbjørnsen] om varianter eller emendationer til [eventyret] «Buskebrura»

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 252 (1844) Jørgen Moe)
vi følger i hovedsak teksten i R; når A har betydningsfulle varianter, anføres disse

(Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 40 1991)
en del varianter … dreier seg om ortografi og interpunksjon

(Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 73 2005)

2.1

varierende, avvikende form av håndskrift, litterært verk, fortelling e.l.

SITAT

en variant av sagnet finnes i «En kort beskrivelse av Helgelands fogderi», MS. nr. 333 i 4⁰ i Trondheims Videnskapsselskaps samling

(Nordlands Avis 22.04.1927/2)

språkvitenskap

avvikende form av uttale

; avvikende språkform

SITATER

[et riksspråk som] dannet en fast norm og fellesnevner blant alle dialektiske varianter

(VG 1952/90/3/7)
[Riksmålsvernet] hevdet at utvalget måtte ta utgangspunkt i akseptable varianter innenfor 1938-normalen og stille dem side om side med vanlig brukte riksmålsord

(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 552 2008)

UTTRYKK

fonetisk variant

særform av uttale av fonem i en viss forbindelse (f.eks. den stemmeløse r foran k og p i østnorsk)