flappe
verb
BØYNINGflappet, flappet, flapping 
preteritum
flappet
perfektum partisipp
flappet
verbalsubstantiv
flapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`p:ə]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
avgi lyd ved at noe raskt (og gjentagende) støter sammen
SITATER
-
et bølgeblikkflak flapper i blesten
-
det klirrer i sjetonger og flapper i kort, her er det mulighet til å både vinne og tape(Universitas 2005/nr. 6 LBK)