Det Norske Akademis Ordbok

"gav seg"

38 treff

  • myrgørje

    substantiv gjørme, søle i myr ...
  • pikesjau

    substantiv det å svire og holde på med lettferdige piker jf. sjau ...
  • hærmakt

    substantiv hærstyrke ...
  • vierris

    substantiv ris av vier ...
  • lensmannsbesøk

    substantiv (tjenstlig) besøk av lensmann ...
  • kontrollbord

    substantiv bord med overvåkningsapparatur (kontroll-lamper, lydsignaler osv.) jf. instrumentbord ...
  • tobakkssaus

    substantiv væske i tobakk, væske fra skråtobakk blandet med spytt som fremkommer når man tygger skrå ...
  • dorg

    substantiv fiskesnøre med kroker til å slepe etter båten eller, sjeldnere, ha hengende, line ...
  • dumdumkule

    substantiv mantelprosjektil (til gevær) hvor mantelen er åpen i spissen og ved anslaget ekspanderes og gir svære sår ...
  • stogge

    verb gjøre en stopp, et opphold, få til å stoppe ...
  • substantiv stort sylindrisk (tre)kar med to hanker, uten lokk, til å bæres av to personer, jf. melkeså, stort, åpent stavkar, særlig til brygging ...
  • utstillingsdukke

    substantiv menneskelignende figur brukt til å stille ut klær på ...
  • yste

    verb fremstille ost ved oppvarming av melk (slik at ostestoffet i melken skiller seg fra mysen) ...
  • dematerialisere

    verb frigjøre fra materien eller det kroppslige jf. diskarnert ...
  • hærta

    verb ta, vinne, erobre med hærmakt, okkupert ...
  • svøm

    substantiv svømming ...
  • sedelig

    adjektiv som gjelder seder og moral (nå særlig i det seksuelle), som stemmer med, som lever, tenker i overensstemmelse med allment gjeldende lover for god og riktig handlemå...
  • flis

    substantiv flatt, tynt, avlangt stykke løsnet fra et større stykke, f.eks. ved skjæring eller hugging, liten person jf. høvelflis, sagflis, steinflis, splint av tre, ...
  • hast

    substantiv påskyndet fart eller hurtighet (i bevegelse eller utførelse) ...
  • oppgi

    verb gi slipp på, gi opp håpet om å kunne redde, forbedre e.l. gi opplysning(er) om, overdra, overgi (i rettslige former) ...
  • instans

    substantiv domstol eller avgjørende myndighet som ledd i (retts)organisasjon, myndighet, institusjon, organisasjon, organ som forvalter et bestemt område, jf. høringsinstan...
  • rukkel

    substantiv rallende lyd, (samling) skrøpelige, verdiløse ting, noe (især bygning) som er falleferdig, henger dårlig sammen ...
  • utøy

    substantiv insekter som snylter på menneske eller dyr (særlig om lus og lopper), insekt som snylter på planter, mark, orm eller annet skadekryp på treverk e.l. insekter o...
  • duke

    verb dekke (spisebord) med duk til et måltid ...
  • overgi

    verb gi i hende, overdra, gi (i noens vold) (oppgi kamp eller forsvar og) gi, utlevere i fiendens, motstanderens henderoppgi kampen og gi seg i fiendens vold, la seg styre eller rive med ...
  • mine

    substantiv ansiktsuttrykk som avspeiler (eller er ment å avspeile) en følelse, en sinnstilstand ...
  • forbanne

    verb gjøre fredløs, nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over, fordømme til forskjell fra velsigne, banne, sverge overnedkalle en guddommelig makts straff...
  • torden

    substantiv sterk lyd (brak, drønn) som følger et lyn (med større eller mindre mellomrom alt etter avstanden), donnerwetter, buldrende, rullende lyd som minner om torden, atm...
  • mest

    adjektiv, adverb som utgjør største delen av en bestemt mengde, størsteparten, størstedelen av, den største mengden i høyest, sterkest grad, nærmest ...
  • visne

    verb bli vissen, gradvis, litt etter litt miste sin (fysiske) styrke på grunn av alderdom, sykdom eller svekkelse, (etter hvert eller for alltid) miste sin kraft og førlighet...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • ring

    substantiv smalt (sirkelformet) bånd (især av metall) brukt som smykke, symbol eller verdighetstegn, oftest båret rundt finger, arm, ankel, hals eller i øre, fingerring,...
  • munn

    substantiv åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn, munnhule, person som trenger mat, munnen som taleorgan jf. kjeft, det av føde, drikke som man tar til seg i &ea...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt