Det Norske Akademis Ordbok

rukkel

rukkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rukkelet, rukler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rukkelet
ubestemt form flertall
rukler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med rugge og rugle; jf. røkkel
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rallende lyd
; urenhet i stemmen
2 
muntlig, til dels kollektivt
 (samling) skrøpelige, verdiløse ting
; skrap
SITAT
  • han [gav] seg nå til å kaste familiens møbler … for at det ikke skulle bli så mye rukkel å ta med seg til Norge
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
UTTRYKK
hele rukkelet
1 
hele mengden av (fille)ting
; hele (den elendige, skrøpelige) greia
; alt sammen
  • rundt hele arenaen [var det] store benker, rekke på rad bak hverandre slik at hele ruklet til sammen danna en tribune
     (Arild Nyquist Ungdom 10 1993)
  • jeg rasker allting sammen og kaster hele rukkelet i søppelspannet
     (Annette Mattsson Lille hjerte 151 1999)
  • han rykket til [i rullegardinen] så hele ruklet deiset ned
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
til dels nedsettende
 hele gjengen
  • sett at han hadde sprukket opover, og angitt chefene og hele ruklet, alle nervepunktene?
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 210 1957)
  • Helserådet og Brannvesenet og hele ruklet
     (Aud Korbøl Leiegårdsvalsen 91 1992)
3 
noe (især bygning) som er falleferdig, henger dårlig sammen
; skrøpelig, vaklevoren struktur eller konstruksjon
SITATER
  • redd [hovedbygningen] og la brenne det gamle ruklet som alt er fortapt
     (Barbra Ring Marcus Gjøgs medaljong 246 1938)
  • sjelden, i flertall
     
    falleferdige rukler
     (Dagbladet 1951/35/4/2–4)
     | hus
  • her skjer byfornyelsen. Her må det gamle ruklet vike
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • han så det gamle, grå ruklet av en låve som ruvet over gressbakken
     (Erlend Aas Veis ende 197 1997)
  • det var noe gammelt rukkel dette her, mumlet rørleggeren som ble tilkalt [etter at rørene frøs og sprakk]
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • han kunne ikke forstå at man bevarte det gamle rukkelet av en stasjonsbygning [dvs. Oslo Vestbanestasjon]
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 39 2021)