Det Norske Akademis Ordbok

hærta

hærta 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter norrønt hertaka; jf. dansk hærtage
BETYDNING OG BRUK
1 
til dels arkaiserende
 ta, vinne, erobre med hærmakt
; okkupere
EKSEMPEL
  • Norge ble hærtatt i 1940
SITATER
  • hun hadde vært hærtatt og var Olav Skautkonungs ambått
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 27 1979)
  • hvad ville Nansen ha sagt til at folkets kårne hadde ødelagt forsvaret, latt landet hærta, og så bad folket om å slåss?
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 108 1957)
  • vet du ikke at landet vårt er hærtatt
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
hærtatt
 okkupert
; besatt
EKSEMPEL
  • et hærtatt land
SITATER
  • hærtogen kvinde har ingen lovlig husbond
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 26)
  • du gir dig i min hånd som en hærtat slavinde
     (Samtiden 1934/306 Arnulf Øverland)
  • danskene gav seg ikke. De fikk en stor chanse og grep den, en chanse større enn noe annet hærtatt folk hadde fått
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 84 1976)
     | fra artikkelen «I denne natt …» (1943)