Det Norske Akademis Ordbok

utøy

Likt stavede oppslagsord
utøy 
substantiv
UTTALE[u:`tøi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk untūch; jf. prefikset u- og tøy
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 insekter som snylter på menneske eller dyr (særlig om lus og lopper)
SITATER
  • med børn og utøj ere fattigfolk befængte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 116)
  • dette skæg huser utøj
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 382 1873)
  • sæt lys og luft paa [lappene], og de vantrives som utøi og makk
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 63 1917)
  • [det var] kommet saa meget utøi baade i sengen og i hendes gangklær
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 304 1925)
  • dialektalt
     
    [han] krydde av oty
     (Johan Bojer Samlede verker IV 103)
  • hun finkjemmer kroppen. Kjemmer den for utøy og lus
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • for å bekjempe urenslighet og all slags utøy ble det også mer vanlig utover på 1900-tallet at skolen påtok seg å lære elevene god og riktig kroppsvask
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • i halmen yrte det av utøy
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • han [gav] seg til å fortelle om alt utøyet som krøp og kravlet selv i nyvasket sengetøy
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
1.1 
insekt som snylter på planter
SITAT
  • utøj paa bladene
     (Jonas Lie Dyre Rein 34 1896)
     | bladlus
1.2 
mark, orm eller annet skadekryp på treverk e.l.
EKSEMPEL
  • utøy i veggene
SITAT
2 
kollektivt
 insekter og smådyr som lever av åtsler e.l.
SITATER
  • give hen sit legeme til føde for alskens utøi
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 195)
  • likene var urørte av mus og rotter – der fandtes forresten ikke slikt utøi paa Haugen
     (Sigrid Undset Husfrue 233 1921)
3 
overført, nedsettende
 person eller dyr som man anser for skadelig
; noe som burde utryddes
SITAT