Det Norske Akademis Ordbok

visne

visne 
verb
BØYNINGvisnet, visnet, visning
UTTALE[vi`snə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt visna; jf. vissen
BETYDNING OG BRUK
1 
om plante eller plantedel
 bli vissen
; tørke ut
; skrumpe inn og forsvinne (på grunn av vannmangel eller frost)
EKSEMPEL
  • visne bort
SITATER
  • nu er en bruun hyacinthe min livblomst: solsikke, visn!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 129)
  • et visnende krat han mejer plat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 175)
     | jf. meie
  • overført
     
    høsten vil ryste sit visnede haar over din hensvundne, blegnede vaar
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 17)
  • vi skal snakkes ved, når det første græsset er visnet på hendes grav
     (Henrik Ibsen Vildanden 243 1884)
  • visnede straa
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 26)
  • duggen græder på nellikens mund, og løvet visner, o herre
     (Vilhelm Krag Digte 11 1891)
  • overført
     
    hans eget liv tok til at tørke op og vissne, som et træ blir gammelt, hult og fausket
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 106 1927)
  • jeg vannet noen bleke, lange stengler, som til slutt visnet
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2 
overført, om person eller kropp
 gradvis, litt etter litt miste sin (fysiske) styrke på grunn av alderdom, sykdom eller svekkelse
SITATER
  • tænk dig, Signe, at måtte visne og dø uden at have levet!
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 57 1883)
  • verden den visner, og roser og kvinder, mit legem og alle de skjælvende nerver visner
     (Vilhelm Krag Digte 11 1891)
  • kanske skulde [hennes kropp] visne, forfalde, skjæmmes av aarene saan uset og urørt
     (Sigrid Undset Vaaren 163 1914)
  • det var ikke noe slående, dramatisk over måten disse fattige menneskene visnet bort på
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
2.1 
om kroppsdel
 (etter hvert eller for alltid) miste sin kraft og førlighet og bli ubrukelig
; lammes
SITATER
  • hvo der vover det [å legge hånd på meg], hans hånd skal visne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 338 1873)
  • din høire hånd skal ikke visne i hansker og gyldne bånd
     (Arnulf Øverland Brød og vin 8 1924)
  • hvordan skulle Anne og Jørgen kunne leve som frie mennesker, når hendene hans visnet, bena sviktet og tennene løsnet
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
2.2 
om person
 litt etter litt miste sin (åndelige) styrke og handlekraft
; forfalle (kroppslig og åndelig)
SITATER
  • visne hen i bod og sønderknuselse
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 184 1896)
  • [den som] ikke var stærk nok til at staa alene, han maatte visne og forkrøble, fordi alle kilder blev ham stængte
     (Alexander L. Kielland Fortuna 241 1884)
  • du visner når du ikke har det morsomt
     (Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? LBK 1995)
2.3 
om spire, anlegg, mulighet, sjelsevne e.l.
 langsomt, umerkelig dø hen uten å komme til utfoldelse
; svekkes
; reduseres
SITATER
  • ingenting var sprunget ut hos ham, det var bare visnet bort
     (Sigrid Undset Vaaren 229 1914)
  • viljen hans visnet. Han gav seg over
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • hvilke tilbøyeligheter som stimuleres og hvilke som tillates å visne
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 28–29 2022)
3 
overført, om person eller kroppsdel
 plutselig, og for kortere tid bli vissen, lammet på grunn av redsel, sjokk, følelse av egen maktesløshet e.l.
SITATER
  • følelsen af, at alle lemmer visnede, var der igjen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 175)
  • først var det som han visnet og sank sammen; saa rettet han sig op, mørkerød i ansigtet
     (Sigrid Undset Kransen 275 1920)
  • han visner og slipper armen
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 271 1901)
  • stemmen hennes visnet
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 38 1943)
     | mistet sin klang og styrke
  • beina visner under meg
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
4 
overført, især om noe vakkert, klart, tydelig, verdifullt e.l.
 (gradvis, umerkelig) miste sin skjønnhet, glans og klarhet
; forsvinne, bli borte
SITATER
  • alt, som om det sørged, visned nu
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 80)
  • en afbleget, visnet, udslukt herlighed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 219)
  • et enkelt europeisk lands forsøk på å tvinge sitt inn på resten av det Europa, hvis frihet gradvis er visnet bak jernteppet
     (Aftenposten 1948/43/2/1)
  • en lett, duftende skur av glede og fryd som snart visner og krøller seg sammen til ingenting
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
4.1 
om synsinntrykk, lys e.l.
 (langsomt, umerkelig) bli borte
; svinne
; dø hen
SITATER
  • visner skygger, skyernes blege blomster!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 30)
  • ting og folk, som jeg møtte i gaternes sollyse øde, visnet hen for mit blik
     (Arnulf Øverland Brød og vin 90 1924)
  • akkurat nu visnet lyset, for hovedtavlen stod i vognhuset [som brant]
     (Ernst Orvil Hvit uro 111 1937)
4.2 
om ansiktsuttrykk
 (langsomt, umerkelig) forsvinne, bli borte
SITATER
  • [hennes] utfordrende lille smil … visnet – hendes øine løp fulde av taarer
     (Sigrid Undset Jenny 57 1911)
  • smilet hans visner
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • glimtet av liv i øynene hennes visner brått
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
4.3 
om følelse
 (langsomt) svinne hen (for godt) og dø
; slukne
SITATER
4.4 
om tid
 umerkelig svinne hen, bli borte
SITAT
  • dagene visner ihop til aar
     (Sigrid Undset Ungdom 45 1910)
5 
overført, om tiltak
 (litt etter litt, etter hvert) falle bort (på grunn av mangel på interesse)
; bli glemt
SITATER
  • [retts]saken visnet rent bort
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 111 1920)
  • en lang rekke av de regionale private selskaper visnet ned, innstilte eller gikk for lav takt på grunn av økonomisk svikt
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 146 1975)
  • hun lot … det uønskede spørsmålet falle til jorden og visne vekk av seg selv
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 11 1966)