Det Norske Akademis Ordbok

dematerialisere

dematerialisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdematerialiserte, dematerialisert, dematerialisering
preteritum
dematerialiserte
perfektum partisipp
dematerialisert
verbalsubstantiv
dematerialisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´matərialiserə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dématerialiser, av de- og materialiser 'legemliggjøre'; se materialisere
BETYDNING OG BRUK
frigjøre fra materien eller det kroppslige
 | jf. diskarnert
SITATER
  • en kvinnes hode viste seg, kom nær og dematerialiserte seg så
     (Harald Schjelderup Det skjulte menneske 166 1961)
     | under et forsøk som gav seg ut for å være en spiritistisk seanse
  • hvitlig røyk som … dematerialiseres
     (Tor Ulven Avløsning 100 1993)
  • arkitekturen … skulle virke oppløst og dematerialisert og ikke være for jordbunden og fysisk
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 60 1995)
  • vesenet lot til å ha dematerialisert seg fra det ene sekundet til det andre
     (Elin Brodin og Henning Hagerup Husets nummer 132 2002)
  • far har praktisert sin eldgamle kunst dematerialisering
     (Sverre Henmo Gutten til venstre 195 2005)